Blåbær
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Blåbær | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vaccinium myrtillus |
| Norsk(e) navn: | blåbær |
| Hører til: | lyngfamilien, Ericales, kurvplanteunderklassen |
| Habitat: | fuktig, sur jord |
| Utbredelse: | tempererte og subarktiske soner |
Blåbær er en dvergbusk som tilhører lyngfamilien. Grenene er grønne, etter hvert brunaktige, og med takkete små blader som faller av om høsten. Om våren får busken grønnhvite blomster med islett av rødt. Disse utvikles til saftige bær med blåsvart farge på skallet og rød saft. I Norge vokser blåbær i store mengder i lavlandet, da helst i nærheten av skog. Den forekommer opp til 1700 m.o.h.
[rediger] Anvendelse
Bærene er tradisjonelt ettertraktet til safting og sylting, og spilte i tidligere tider en viktig rolle i matauken. Næringsverdien var lenge anslått som moderat, men nyere forskning har avdekket at bærene er meget rike på antioksidanter. De inneholder dessuten vitamin C og i tillegg garvestoffer, fruktsyrer, flavoner, karotin, jern og magnesium.
I folkemedisinen er bærene kjent for sin stoppende virkning ved diare og de skal også ha effekt på sukkersyke. Selv om sammenhengen ennå er uklar, tyder nyere undersøkelser på at blåbær også har en meget gunstig innvirkning på synet.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
