Bertwald av Canterbury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bertwald av Canterbury (født ca. 650, død 731) var den åttende erkebiskopen av Canterbury, fra 693 til sin død. Han var den første angelsakser som ble utnevnt til dette embetet.

Han var av kongelig byrd, men lite er kjent om hans tidlige liv. Beda forteller at han var godt kjent med Bibelen, og med kirkelig vitenskap. Bertwald førte korrespondanse med Bonifatius, Aldhelm av Sherborne og Ulfrid, som alle senere ble regnet som helgener.

Cenwalh av Wessex utnevnte ham i 667 til den første angelsaksiske abbeden i Glastonbury, noe kongens venn Benedict Biscop hadde rådet ham til. Bertwald fikk en stor eiendom ved Meare av kongen omkring fire år senere. Omkring 676 ble han abbed i Reculver i Kent.

Da han ble utnevnt til erkebiskop av Canterbury reiste han til Frankrike, hvor han ble konsekrert av erkebiskop Godwin av Lyon. Han opprettet nye bispedømmer i Wessex, og kongedømmet Sussex ble, som det siste av de angelsaksiske rikene, omvendt til kristendommen under hans tid som erkebiskop.

Bertwald presederte ved konsilet i Easterfield i 702, som avsatte og ekskommuniserte biskop Wilfrid av York. Tre år senere ledet han et annet konsil, hvor Wilfrid ble innsatt som biskop av Hexham.