Badminton
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Badminton er en sport som kan drives både som konkurranseidrett og som hageaktivitet.
Innhold |
[rediger] Historie
Badminton er en gammel idrett med over tusen års tradisjon i Kina, Japan og Thailand, samt blant syd- og nordamerikanske indianerstammer. Man går ut i fra at alle dagens racketspill stammer fra franske og italienske klostre på 1100-tallet. Spillet kaltes "Jeu de paume", på grunn av måten det ble spilt på. Med håndflaten (fransk: paume) slo man ballen til motstanderen. Spillet spredte seg til England via Skottland omkring 1275 under navnet "real tennis".
På 1600-tallet ble spillet med fjærball populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder. Badminton er først og fremst utviklet fra racketspillet "Poona" som britiske offiserer på permisjon fra India tok med seg hjem til England. På 1850-tallet ble "Poona" spilt bl.a. på hertugen av Beauforts eiendom Badminton i Gloucestershire. Her ble spillet spilt mellom to spisesaler, med en bane som hadde en innsnevring på midten. Siden spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som "det spillet man spiller på Badminton". Etter hvert tok spillet dette navnet
[rediger] Hagebadminton
De fleste kjenner til badminton som en lek man holder på med om sommeren. Man kan kjøpe et billig sett med to racketer og et par baller for en liten sum på bensinstasjon eller leketøysbutikk. Racketene er ofte todelt, med hodet festet til stangen. Målet i denne "sommerleken" er ofte å se hvor mange ganger man klarer å sende ballen frem og tilbake til hverandre.
[rediger] Konkurranseidrett
Mer ukjent er kanskje konkurranseformen for badminton. Her spiller man på hver sin side av et nett med ferdigmalte baner (ofte svarte streker i idrettshaller) og målet er å få ballen til å lande på motstanderens banehalvdel. I badminton kan man være enten 1 eller 2 på hvert lag. Når det er 1 spillere på hvert lag kalles det singel og når det er to spillere på hvert lag kalles det dobbel. Et av slagene man bruker mye i badminton er "clear" og det er et slag man slår når man skal slå badmintonballen (høna) langt. Du slår slaget Clear ved å vri albuen din med racketen over hodet.
Utstyret i badminton er dyrere og mer robust enn det man bruker til lek om sommeren. En typisk nybegynnerracket ligger gjerne i prisklassen 200-300 og er helstøpt. De er som regel laget av grafitt og finnes i varierende mykhetsgrader (myk, medium og stiv) hvor stive racketer anbefales mer for viderekomne.
Ballene er også forskjellige i forhold til hagebadminton. Man bruker som regel to ulike baller, henholdsvis av plastikk og fjær. Fjærballene er bedre, men blir lettere ødelagt, så man anbefaler bruk av plastballer for nybegynnere. Plastballene er likevel av bedre kvalitet enn dem man bruker i typisk hagebadminton.
En full bane måler over 14 meter fra hjørne til hjørne. Nærmest nettet på hver banehalvdel er den en servelinje som serven alltid må havne bakenfor. Bakerst er det to streker. I singlespill (en spiller på hver halvdel) teller bare den bakerste linjen. I doublespill (to spillere på hver halvdel) teller den fremste av de bakerste linjene som bakre servelinje, og serven må således havne mellom fremste og bakerste servelinje for å telle som innenfor banen.
Begge lag kan få poeng på hver ball, uansett hvem som server. Vinner man ballen server man helt til man taper igjen. Det er ikke noen fastsatt tid på et badminton-spill. Man spiller 3 sett til 21 poeng. Har en person vunnet de to første settene blir ikke det siste settet spilt.
For noen år tilbake var det en prøveordning som blant annet ble prøvd ut i Norge, med 5 sett til 9 poeng (må ha serve for å få poeng). Målet var å få flere og mer intense sett. Dette ble det ikke noe av, istedenfor ble det innført best av 3 sett til 15 (må ha serven for å få poeng). Det ble forlatt igjen til fordel for den internasjonale 3 sett til 21 poeng.
[rediger] Eksterne lenker:
