Arnor Tordsson jarlaskald
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arnor Tordsson jarlaskald (norrønt Arnórr Þórðarson jarlaskáld) (ca 1012 – ca 1075) var en islandsk skald i den kristne tradisjonen, sønn av skalden Tord Kolbeinsson.
Innhold |
[rediger] Banebrytende
Arnor reiste som handelsmann og farmann mellom Island og fastlandet, og han besøkte ofte Orknøyene hvor han kvedet kvad for jarlene, derav tilnavnet. For kong Magnus den gode av Norge komponerte han Hrynjandi, vissnok påvirket av den latinske hymne, hvor han oppfant et nytt versemål som ga kvadet et uvanlig raskt og flytende tempo.
Filologene har merket seg at navnet Jóm som senere ble knyttet til Jomsvikingene ble først benyttet, slik det skriftlige kildene har vist, av Arnor jarlaskald i hans to kvad som priset kong Magnus for hans seier over slaverne, inkludert deres by Jóm, i 1043.
[rediger] Kristen på hedensk grunn
Kristendommen er nærværende i Arnors diktning, og han skaper nye kjenninger for Gud og englene, men han bygger på skaldetradisjonen, siterer og henspiller på tradisjonen som forutsetter at tilhørerne kjenner de gamle kvad. Klimakset i Voluspås beskrivelse av Ragnarok synes å ha fått et bevisst ekko i Arnors kvad Torfinnsdråpa for Torfinn Sigurdsson på Orknøyene. I sin tid var Arnor blant de mest betydelige skalder.
Han diktet også minnekvad over Magnus den gode og Harald Hardråde hvor han brukte det tradisjonelle dróttkvætt. Snorre Sturlasson benytter Arnors kvad spesielt i Magnus den godes saga, men det er også noen få i sagaene til Olav den hellige og Harald Hardråde. Arnor forholdt seg ikke bare til norske konger. Faktisk dro han til den danske kongen Knut den mektige først, kanskje inspirert av sin fars suksess i samme retning, da han en gang rundt 1030 dro fra island for første gang.[1]
[rediger] I kongenes hall
I en levende episode i Magnus den gode og Harald Hardrådes saga i Morkinskinna er det en opptegnelse hvor Arnor fremfører sine hyldningskvad for samkongene. Begge kongene sitter ved bordet når Arnor kommer inn i hallen. Kong Harald spør:
- «Hvem vil fortelle ditt kvad til først?»
- Han sa, «Til den yngste først.»
- Kongen spurte, «Hvorfor ham først?»
- «Konge,» sa Arnor, «det er sagt at unge menn er mest utålmodige.»
- Begge kongene mente at det var mest ærerikt å få kvadet først.
Arnor begynner å resitere sitt kvad, nevner først jarlene i vest og beskriver deretter sin egen reise inntil kong Harald mister tålmodigheten, men kong Magnus ber ham vente for han antar at det vil bli mer enn nok lovord mot slutten. Kong Harald, som selv var skald og kyndig i kvad, sa da at denne skalden har skapt et modig kvad og at han har ingen ide om hvordan det vil ende. Ved det antydet Harald sannsynligvis at kvadet hadde en formell feil ved å ikke adressere kongene i begynnelsen, men samtidig at skalden var modig ved å bryte reglene.
Da kvadet var ferdig fikk Harald høre sitt kvad. Sagaen forteller at det var et bra kvad som ble kalt for Blágagladrápa. Etterpå sa Harald at «vi kan se forskjellene mellom de to kvadene. Mitt vil snart forsvinne mens den dråpa som ble sagt om kong Magnus vil bli gjentatt så lenge som det er folk i nord.» Kong Harald fikk rett i dette for intet er bevart av hans kvad. Etter dette fikk Arnor gode gaver, hans bragelønn — bragarlaun — for kvadene.[2]
[rediger] Referanser
- ^ Whaley, Diana: The Poetry of Arnórr jarlaskáld : An Edition and Study. Westfield Publications in Medieval Studies 8. Turnhout: Brepols. Pp. xvi + 369 University of Newcastle upon Tyne 1998
- ^ Gurevich, Elena: Skaldic Praise Poetry and Macrologia: some observations on Óláfr fiórðarson’s use of his sources, Institute of World Literature, Russian Academy of Sciences
[rediger] Ekstern lenke
- Arnórr jarlaskáld: Hrynhenda Kvadet i originaltekst med kort omtale av skaden på norsk.
