Arne Næss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arne Dekke Eide Næss (født 27. januar 1912) er en norsk filosof, som gjennom sine lærebøker i logikk, metodelære og filosofihistorie bidro til å gi filosofien en nøkkelstilling i det akademiske og intellektuelle liv i Norge i etterkrigstiden. Han regnes som grunnleggeren av dypøkologien og den såkalte Oslo-skolen.

Innhold

1 Biografi
2 Filosofi
3 Arne Næss' normer for en saklig diskusjon
4 Verker
5 Eksterne lenker

[rediger] Biografi

Arne Næss avla magistergraden, som den yngste noensinne, i 1933, og ble dr.philos i 1936 med avhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten (Erkjennelse og vitenskapelig adferd). Ved ansettelsen som professor var han 27 år gammel. Næss var professor ved Universitetet i Oslo i perioden 1939-1970.

Næss er også kjent som fjellklatrer, og innførte bolteteknikken i Norge. Han er dessuten onkel til den avdøde finansmannen Arne Næss Jr.. Han stod i spissen for klatreekspedisjoner til Tirich Mir i Pakistan i 1950 og 1964.

Dypøkologiens far og grunnlegger ble i 1997 utnevnt til æresmedlem i Miljøpartiet De Grønne, et parti han med sin økosofi og sine åtte dypøkologiske punkter har vært med å forme ikke bare i Norge, men i land så fjerne som Vanuatu, Tasmania, Taiwan og Chile, for å nevne noen. Arne Næss har innehatt sisteplassen («æresplassen») på partiets Oslo-valgliste til kommunevalg og stortingsvalg i alle år siden partiets grunnleggelse i 1987.

I den senere tid har han vært opptatt av å formidle sin filosofi til folket, blant annet i flere bokutgivelser med Inga Bostad.

I 2005 ble Næss utnevnt til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsnyttig innsats.

[rediger] Filosofi

Som filosof hører Næss hjemme i den nypositivistiske tradisjon, som dens talsmann og dens kritiker. Nypositivismen - eller den logiske empirisme - ble først utformet som teoretisk program i mellemkrigstiden av den såkalte «Wienerkretsen», som Næss hadde kontakt med under oppholdet i Wien i midten av 1930-årene. I hans variant fikk nypositivismen dels en vitenskapsfilosofisk og dels en språkfilosofisk utforming.

I doktoravhandlingen Erkenntnis und wissenschaftliches Verhalten gir Næss en teoretisk begrunnelse for den positivistiske grunntanke om at det kun eksisterer én form for erkjennelse av virkeligheten, nemlig den vitenskapelige, og at det kun finnes én form for vitenskapelighet, nemlig den naturvitenskapelige. All annen form for erkjennelse - tradisjonell filosofi, kunst, religion - forkastes som «metafysikk». I senere skrifter, bl.a. Notes on the Foundation of Psychology as a Science (Bemerkninger om psykologien som vitenskap, fra 1948), utdyper Næss denne posisjonen.

Siden 1960-tallet er han imidlertid blitt mer og mer opptatt av de problematiske sider ved det positivistiske program om «enhetsvitenskap», og i «Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise» (Pluralistiske og possibilistiske trekk ved den vitenskapelige virksomhet, fra 1972) erstattes positivisme med pluralisme. Parolen er ikke lenger «enhetsvitenskap», men «teorimangfold»: Til enhver tid kan og bør det være en rekke konkurrerende og innbyrdes uforenlige vitenskapelige teorier, som alle kan sies å være i overensstemmelse med «virkeligheten». Mens Næss tidligere anså den «objektive», positivistiske vitenskap som et viktig redskap mot utbredelsen av en totalitær politikk, som tenkte med blodet, er denne vitenskap nå blitt en del av den herskende ideologi.

Næss' språkfilosofi - den empiriske semantikk - ble lansert allerede i 1938 i undersøkelsen «Truth as Conceived by those who are not Professional Philosophers». Dette var et forsøk på å løse det tradisjonelle filosofiske problem om sannhet ved å undersøke hva folk oppfatter med ordet sannhet. Det språkfilosofiske hovedverk er: Tolkning og presisering (1953), hvis tolknings- og presiseringslære i den populariserte utgaven En del elementære logiske emner i en årrække var obligatorisk stoff for studenter ved de forberedende prøver i filosofi (senere Examen philosophicum) ved norske universiteter. Næss' empiriske semantikk har dermed hatt stor innflytelse på det intellektuelle tankesett i norsk etterkrigstid, men må anses for langt mindre betydningsfullt filosofisk sett enn hans vitenskapsteoretiske undersøkelser.

Næss spilte en helt avgjørende rolle for etableringen av den nye samfunnsforskningen i Norge etter andre verdenskrig. Med sin allsidige orientering, teoretiske skarpsindighet og empiriske interesse ble han det selvfølgelige samlingspunkt. Bl.a. ledet han det store UNESCO-prosjektet Democracy, Ideology and Objectivity i 1956 og startet og redigerte Inquiry i 1958 - et tverrfaglig tidsskrift for filosofi og samfunnsteori.

Næss har ved forskjellige anledninger markert seg med radikale politiske standpunkter. I 1952 utgav han sammen med bl.a. Vilhelm Aubert, Harald Ofstad og Arild Haaland: Tenk en gang til. Et pasifistisk innlegg mot antikommunisme og kaldkrigspropaganda. Han har skrevet fine analyser av Gandhis ikke-voldsfilosofi, og siden 1970-årene har han engasjert seg i miljøbevegelsen og organisasjonen Fremtiden i våre hender. I denne sammenheng hører hans bok Økologi, samfunn og livsstil (1976) hjemme.

[rediger] Arne Næss' normer for en saklig diskusjon

Hans seks normer for saklig meningsutveksling har i en årrekke inngått i undervisningen til Exphil og Exfac ved norske universiteter.

Unngå tendensiøst utenomsnakk
Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
Unngå tendensiøse gjengivelser
Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
Unngå tendensiøs flertydighet
Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
Dette vil si å tillegge motstanders standpunkt et innhold han ikke står inne for.
Unngå tendensiøse originalfremstillinger
Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

[rediger] Verker

The Selected Works of Arne Naess, Volumes 1-10 (2005)
Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft (1998)
Life's philosophy: reason and feeling in a deeper world (2002)
Inn i filosofi (2002)
Mental Håndbak: a series of conversations with Norwegian children between the ages of 7-17 (2002)
Opp stupet til Østtoppen av Tirich Mir (1964)
Filosofihistorie (2001)
Gandhi, Natur och Kultur (2000)
Livsfilosofi, Natur och Kultur (2000)
Det Frie Mennesket - en innføring i Spinozas filosofi (1999)
Hallingskarvet: Det gode, lange livs far (1995)
Hvilken verden er den virkelige? (1969
Økologi, samfunn og livsstil (1974)
Freedom, Emotion and Self-subsistence (1975)
Gandhi and Group Conflict (1974)
The Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise (1972)
Scepticism (1969)
Interpretation and Preciseness (1953)
Four modern philosophers (1968, norsk og engelsk)
Communication and Argument (1966)
Symbolic Logic (1961, norsk)
Democracy, Ideology and Objectivity (1956)
Truth as conceived by those who are not professional philosophers (1938)
Arne Naess' publications from 1936-1970
Arne Naess' publications from 1974-1985
Arne Naess' publications from 1986-1989
Arne Næss' Publications from 1990-