Antonio Canova
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Canova (født 1. november 1757 i Possagno ved Bassano i Italia, død 13. oktober 1822 i Venezia) var en italiensk billedhugger og en av hovedrepresentantene for den italienske nyklassisismen.
Canova innledet sin karriere i Venezia, der han skulpterte skikkelser som har mange likheter med figurene i Tiepolos fresker. Innen han var 20 år gammel, hadde han opplyst venetianske kunstkjennere med sin tekniske virtuositet.
I 1779 besøkte Canova Roma, der han følgende år slo seg ned for godt. Han ble bekjent med en internasjonal, og først og fremst britisk gruppe kunstnere, arkeologer og teoretikere, og begynte å utvikle en ny, streng og kompromissløs idealistisk skulpturstil. I år 1787 fullførte han monumentet over pave Clemens XIV i kirken Santi Apostoli i Roma, og dette førte til at han fikk internasjonal berømmelse og dessuten tallrike bestilninger, blant annet monumentet over pave Clemens XIII (1792) i Peterskirken.
Canova overgikk suksessivt til å skulptere frittstående skulpturer med motiv hentet fra den klassiske mytologien. Hans Amor og Psyke (1793) skildrer det øyeblikket da Amor ifølge Apuleius versjon av fortellingen vekker den døende Psyke, et komplisert bilde av kjærlighet og død.
Verket er ikke heller mindre komplisert om det utelukkende betraktes som en tredimensjonal komposisjon av sammenkoblede former i kontrapunktisk harmoni. Skikkelsene, som helt har sunket hen i hverandre og ikke gir tilskueren et eneste blikk, utgjør en selvstendig enhet. Foruten at Canova i sine samtidiges øyne gav skulpturkunsten en renessanse, befridde han den fra de arkitektoniske innrammingene som de fleste arbeider utenom portrettene var bundet til siden 1600-tallets begynnelse. Det er også et tidens tegn at en del av hans nye skulpturer var avsett for muséer - de første store kunstverk som ble laget spesielt med dette for øye. Muséer ble først på denne tiden betraktet som institusjoner som var beregnet for almenheten.
Som overoppsynsmann over Kirkestatens kunstskatter (fra 1802) var han i 1815 ansvarlig for tilbakeføringen av de kunstverker som var blitt stjålet av Napoleon. Han utløste skandale da den avsatte keisers søster, Pauline Borghese, satt modell for ham naken. Skulpturen er nå på museet Galleria Nazionale d'Arte Antica i Palazzo Barberini.
Andre verker er blant annet Ebe (1816), museet i Forlì.
[rediger] Eksterne lenker
- Museet i Forlì (italiensk)
