Antiokos VIII Grypus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antiokos VIII Epifanes/Callinicus/Filometor, kalt Grypus («ørnenese») var sønnen til Demetrius II Nikator og ble kronet til selevkidkonge som gutt i 125 f.Kr. etter at hans mor Kleopatra Thea hadde drept hans eldre bror Selevkos V Filometor, som hersket sammen med henne.

Etter at Antiokos beseiret tronraneren Aleksander II Zabinas i 123 f.Kr., forsøkte hans mor å forgifte ham med vin, men den mistenksomme kongen tvang henne til å drikke koppen selv. Han giftet seg med den egyptiske prinsessen Tryfaena, men i 116 f.Kr. returnerte hans halvbror og fetter Antiokos IX Cyzicenus (se Antiokos VII Sidetes) fra eksil og en borgerkrig startet. Cyzicenus sin kone, som også het Kleopatra, var halvsøster til Tryfaena og ble til slutt drept på dramatisk vis i tempelet til Dafne utenfor Antiokia, på ordre fra Tryfaena. Cyzicenus drepte til slutt Tryfaena som hevn. De to brødrene delte så Syria mellom seg inntil Grypus ble drept av hans minister Herakleon i 96 f.Kr. Fem av hans sønner etterfulgte ham.

Til tross for at han kom til kort politisk sett, var Grypus en populær konge. Hans stygge og late utseende på mynter (vanlig blant de siste selevkidene), sammen med fortellinger om hans overdådige banketter, fikk ettertiden til å tro at hans dynasti var ødelagt og dekadent. Dette var derimot et bevisst bilde, en innføring av den hellenistiske idéen tryfe, som betyr godt liv, som de siste selevkidene strevde mot å bli assosiert med, i motsetning til de utmattende borgerkrigene og feidene som plaget styrene i virkeligheten.