Andrea Palladio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Under utvikling: Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Andrea Palladio egentlig Andrea di Pietro della Gondola (født 30. november 1508 i Padova, død 19. august 1580 i Maser) var en italiensk arkitekt.
Hans viktigste arbeider i Vicenza og ellers i Veneto er gitt en plass på UNESCOs liste over verdensarven.
Det Kongelige slott i Oslo har en risalitt med søyler og trekantet gavl. Dette er inspirert av Palladio. I hele den vestlige verden finnes det tilsvarende utforming av kirker, offentlige bygninger og private hus. Det er hans palasser og villaer i og omkring Vicenza som har vært inspirasjonskilde for mange senere arkitekter. Selv var han inspirert av den klassiske romerske arkitekturen som han hadde studert i Roma og som Vitrivius hadde beskrevet i sin De architectura.
At han og hans bygg har fått den posisjonen skyldes ikke minst at han publiserte I Quattro Libri dell'Architettura (de fire bøker om arkitektur). Her lar han i motsetning til Vitruvius lot ordene vike for illustrasjonene. Han skriver ikke teoretisk, men praktisk.
Viktige trekk ved Palladios arkitektur er symmetri, proporsjoner og harmoni. Både i fasadene og i grunnplanene ser man hans sans for symmetri. I Quattro Libri gir han formler for proporsjonene som et rom skal ha for å virke harmonisk. Han benytter seg av detaljer fra den klassiske arkitekturen, men gjør det på sin egen måte. Han blander fritt detaljer og søyleordner.
[rediger] Liv
Andrea var sønn av Pietro della Gondola og Marta. Faren var stenarbeider og installerte møllestener. Det var greven Gian Giorgio Trissino som ga ham det navnet han er blitt kjent under. Andrea kom til Vicenza i tenårene for å fortsette sin seksårige opplæring som stenarbeider etter atten måneder i hjembyen Padova.
[rediger] Læretid
I Vicenza arbeidet han på finere hus, og det var sannsynligvis her han i traff Trissino. Det kan ha vært under arbeidet på Trissinos nye villa i Cricoli i utkanten av Vicenza i 1537–1538. Trissino opprettet et akademi i Cricoli for å utdanne de unge i Vicenza på tilsvarende vis som tilsvarende humanistiske akademier i Firenze og Roma. Andrea gjorde ifølge Paulo Gualdo inntrykk på Trissino som en ung mann som hadde gode evner innen matematikk og vitenskap, og fikk på grunn av dette også dra nytte av akademiet. Det var nå Andrea fikk navnet Palladio, sannsynligvis var det Trissino som ga ham det.
De følgende årene lærte Palladio av flere arkitekter og arkitekturkyndige han traff, i Padova, Venezia og i Vicenza. Blant dem var Alvise Cornaro som hadde studert arkitektur i Roma og nå var administrator i Padova bispedømme. Han hadde et bygg, Odeo, som hadde et sentralt åttekantet rom for kammermusikk. Et slikt sentralt rom har Palladio benyttet i flere av sine egne bygg.
Videre møtte Palladio en arkitekt, Sebastiano Serlio, som var tidligere maler og hadde arbeidet i Vatikanet under Bramante, Rafael og Baldassere Peruzzi. Palladio var tilbake i Vicenza for å se en teateroppsetning Serlio gjorde. Han introduserte Palladio til sin tolkning av det klassiske teater, og viste ham sannsynligvis også tegninger han hadde gjort i Roma av klassiske bygninger der.
Palladio var i Venezia under konstruksjonen av store deler av byggene som omslutter Markusplassen. Jacopo Sansovino designet disse med søyler etter romersk forbilde.
I Padova har Palladio sett palassene Michele Sanmicheli tegnet. Ett av disse, Palazzo Pompei, har vært blant inspirasjonskildene til byhus Palladio designet senere i Vicenza.
[rediger] Roma
Palladio var flere ganger på besøk i Roma. Første gang var i 1541. Både underveis og i Roma laget han beskrivelser av de mest kjente monumentene. Han tegnet de gamle monumentene ikke som ruiner som var blitt delvis begravet gjennom århundrene, men som fullstendige bygg slik han mente de må ha sett ut. Han skrev senere at de gamle bygningene hadde vært mye mer verdifulle å studere enn han hadde trodd. Han studerte og tegnet ikke bare de gamle bygningene, men også renessansebygg av Bramante og Rafael.
Palladios design av villaene Valmarana og Pisani fra 1541 og 1542 benytter seg av detaljer han har hentet fra moderne og gamle bygninger han har sett i Roma.
Etter ett nytt besøk i Roma fra september 1545 til februar 1546 fikk Palladio antatt sitt forslag til erstatning av den gamle loggiaen rundt rådhuset. Den hadde kollapset. Resultatet er idag kjent som Basilica Palladiana.
[rediger] Palladios stil
Palladios tegninger av sine egne bygninger i Quattro Libri, spesielt tegningene av villaene, viser klart hvilken vekt han la på den kalssiske symmetri. Villaene er ikke like, men har fellestrekk. Hovedbygget ligger midt på, og inngangspartiet ligger midt på fasaden. Den vises forfra på tegningene. På sidene av hovedbygget finner vi vinger hvor viktige funksjoner for en gård er plassert. Disse vingene strekker seg til siden, men som regel også fremover. Det siste kan man se av grunnplanen Palladio også presenterer sammen med fasaden.
Grunnplanene viser at symmetrien ikke bare angår det ytre utseendet, men fortsetter inn i bygget. Bak inngangen finnes en hall og på hver side av hallen finnes det rom som ligger symmetrisk plassert. Trappene er også symmetrisk plassert. Enten en trapp i sentralaksen eller to trapper plassert symmetrisk på hver side. Det vanlige på den tiden var at trappene ble gjemt i et hjørne.
Palassene er ikke like markert symmetriske, men det har sammenheng med at de måtte tilpasses plassen som stod til disposisjon, samt at Palladio gjerne bygget palassene delvis som en ombygging av allerede eksisterende bygg.
Studeres tegningene nøyere vil man se at Palladio har utrustet tegningene med tall. Disse tallene forteller dimensjonene på rommene. Det Palladio viser oss her er et annet viktig element i sin arkitektur - harmoniske proporsjoner. En slik harmoni kunne for eksempel oppnås hvis forholdet mellom lengden og bredden av rommet var det samme som forholdet mellom bredden og høyden. Men harmonien er ikke begrenset til det enkelte rom. Naborom skulle også stå i forhold til hverandre. Delene av et bygg må dessuten stå i forhold til helheten.
Et harmonisk rom kan ha sirkulær eller kvadratisk grunnplan, men kan også ha enkelte rektangulære former. Tallene 6 og 10 stod for eksempel godt til hverandre fordi de reflekterer menneskekroppens proporsjoner.
Et eksempel på harmoniske dimensjoner finner vi i plantegningene til Villa Cornaro som Palladio har tatt med i Quattro Libri. Det sentrale store rommet er kvadratisk. Rommene som omkranser denne sentrale hallen har også harmoniske forhold. Palladio nevner i teksten at høyden til de middels store rommene er en tredjedel høyere enn de er brede.
Palladio benytter seg av det som tidligere var en tempelfasade som et element i sine hovedbygninger. En trapp leder opp til inngangen som ligger bak søyler som holder oppe et tak med en gavl. Han brukte ikke dette i alle sine villaer, men denne bruken av tempelfasader er ved siden av symmetrien allikevel et klart kjennetegn.
Han benytter seg av søyler, men er friere i bruken av dem enn de klassiske forbildene. Han kan bruke mer enn en orden i samme bygg, og da brukes den mest komplekse i det dominerende sentrum av bygget med de enklere ordner plassert for eksempel i arkadene. Søylene kan være fulle søyler som bærer ett tak, eller brukt som et element i dekorasjonen av fasaden av et palass.
[rediger] Forbilder
Palladio reiste flere ganger til Roma, og studerte nøye de antikke ruinene der. Han laget en illustrert guidebok. Han tegnet ruinene slik han oppfattet at de måtte ha vært. Han benyttet seg av sine erfaringer som stenarbeider. Hans tegninger av ruinene er ikke alltid slik sener utgravninger har vist, men de er logiske ut fra en byggeteknisk synsvinkel.
[rediger] I Quattro Libri dell'Architettura
Han skrev i 1570 et verk I Quattro Libri dell'Architettura (de fire bøker om arkitektur) som har hatt stor innflytelse på vestlig arkitektur. Han gjør en nyvinning ved at han i tegningene legger inn størrelsene istedet for å omtale det i teksten som til da var vanlig. Palladio tar for seg sine egne byggverk og legger frem prinsipper for hvordan bygg skal designes.
[rediger] Palladios viktigste bygg
Palladios virke var i hovedsak i og omkring Vicenza i republikken Venezia. Han har designet 23 bygg i Vicenza som sammen med 3 villaer utenfor er årsaken til at Vicenza i 1994 ble innskrevet på verdensarven. I 1996 ble dette utvidet med ytterligere 21 villaer i Veneto. Han har også virket i Venezia, hvor han stod bak Chiesa di San Giorgio Maggiore, Convento della Carità og fasaden til Chiesa di S. Francesco della Vigna.
[rediger] Palasser
Palassene er hus i byene som ble bygget for de adelige. Palassene som Palladio tegnet kombinerer den venetianske gotikk med klassisisme.
[rediger] Casa Cogollo
Casa Cogollo i Vicenza er kjent som Casa di Palladio, men det er ingen kjent dokumentasjon på at Palladio har hatt noe å gjøre med byggingen av det. Det er derfor delte meninger om hvorvidt dette faktisk er et av palassene Palladio designet eller ikke. Det som taler for at det var Palladio som stod bak er at kvaliteter i detaljer og det hele gjør det vanskelig å tenke seg noen annen opphavsmann.
[rediger] Palazzo Antonini
Palazzo Antonini i Udine ble bygget for Floriano Antonini. Byggingen ble ifølge tradisjonen startet i 1556. Det har gjennomgått store endringer siden Palladios tid. Vinduer er endret og trappene er byttet. Også de indre dekorasjonene har blitt endret. Martino Fisher dekorerte det i 1709. Prosjektet er imidlertid beskrevet i quattro Libri som det første av byhusene.
[rediger] Palazzo Barbaran da Porto
Palazzo Barbaran da Porto ble bygget for grev Montano Barbarano i perioden 1569 til 1575. Det var Palladio som hadde hånd om hele prosjektet, noe han ikke hadde for noe annet palass. Quattro Libri omtaler palasset.
[rediger] Palazzo Chiericati
Palazzo Chiericati i Vicenza ble påbegynt i 1551 og stod ferdig i 1746. Palasset ble bygget ved en markedsplass ved havnen, og da det ble bygget fikk loggiaen benytte en del av den offentlige tomten.
[rediger] Palazzo Civena
Palazzo Civena var det første palasset Palladio bygget i Vicenza. Det ble bygget for brødrene Giovanni Giacomo, Pier Antonio, Vincenzo og Francesco Civena. Palasset er datert til 1540, før Palladio besøkte Roma for første gang. Det har vært sterkt modifisert senere og skadet av bomber under andre verdenskrig.
[rediger] Palazzo Dalla Torre
Palazzo Dalla Torre ligger i Verona og er det eneste av Palladio der. Det er omtalt i Quattro Libri, men tegningen der er ikke i samsvar med de deler av bygget som eksisterer. Giambattista Dalla Torre hadde familiebånd til Vicenza gjennom Vicentine Valmarana og Marcantonio Thiene.
[rediger] Palazzo Poiana
Palazzo Poiana ligger i Vicenza. Det antas at det er Palladio som har designet det ut fra de arkitektoniske detaljene, selv om det ikke finnes noen dokumentariske bevis for det. Det er slått sammen av to eksisterende bygg, og det er mulig at Palladio har stått bak det ene som ung.
[rediger] Palazzo Porto
Palazzo Porto i Vicenza stod ferdig i 1552. Det er bygget til Iseppo Porto. Familien Porto var blant de rikeste og mektigste i Vicenza, og palasset ligger like ved Palazzo Thiene som Iseppos svigerbrødre, Adriano og Marcantonio Thiene hadde begynt å oppføre. Det er omtalt i Quattro Libri med plantegning av palasset som har to separate boenheter med et gårdsrom omsluttet av en portiko. Paolo Veronese har malt fresker i palasset.
[rediger] Palazzo Porto in piazza Castello
Palazzo Porto er et palass som ikke ble ferdigbygget. Det var Alessandro Porto som arvet familieeiendommen på Piazza Castello og ønsket å bygge et palass der. Byggingen ble sansynligvis startet tidlig på 1570-tallet og den eksisterende delen stod ferdig i 1615.
[rediger] Palazzo Schio
Fasaden til Palazzo Schio ble designet for Bernardo Schio i 1560. På denne tiden var imidlertid Palladio i Venezia og prosjektene hans der forhindret oppsyn med prosjektet. Prosjektets fremgang var følgelig liten. Først i 1574 1575 ble arbeidet tatt opp av Bernardos bror Fabrizio.
[rediger] Palazzo Thiene
Palladio tar dette med blant sine bygg, men hans elev Vincenzo Scamozzi har gitt Giulio Romano æren for designet. Palladio har sannsynligvis stått for utførelsen, spesielt etterat Giulio døde i 1546. Det familiepalasset til Marcantonio og Adriano Thiene som skulle ombygges og omfatte et helt kvartal ved hovedgaten. Brødrene var blant de fremste aristokratene i Italia. Ettersom de reiste rundt i Europa og besøkte de viktigst hoff, trengte de en hjemmebase. Byggingen ble påbegynt i 1542 men ble ikke avsluttet før 1558. Adriano døde i 1552, og palasset ble aldri like stort som han hadde planlagt.
[rediger] Palazzo Thiene Bonin Longare
Vincenzo Scamozzi omtaler Palazzo Thiene Bonin Longare is sin bok L’Idea della Architettura Universale. Han forteller der at han var ansvarlig for bygget basert på en annen ikke navngitt arkitekts arbeider. Det er imidlertid liten tvil om at denne arkitekten er Palladio, både på bakgrunn av eksisterende skisser og ved sammenligning med Palazzo Barbaran da Porto.
[rediger] Palazzo Valmarano
En byggekontrakt for Palazzo Valmarano ble undertegnet i desember 1565 av Isabella Nogarola Valmarana. Hun var enke etter Giovanni Alvise Valmarana som hadde vært en av Palladios støttespillere under valget av hans design til portikoene til basilikaen ca 20 år tidligere. I likhet med andre palasser var også dette en konstruksjon hvor tidligere bygg ble inkorporert i det ferdige palasset. Også Palladio hadde utført forbedringer på det etterat Giovanni Alvise hadde arvet det i 1554. Det er beskrevet i Quattro Libri, selv om det er forskjeller mellom beskrivelsen og bygget.
[rediger] Villaer
En villa er et hus på landet. Noen av Palladios villaer er tenkt som et fristed fra byen, mens andre har en tilknytning til gårdsdrift. Den mest berømte av dem er kjent som La Rotunda. Palladio plasserte imidlertid denne blant sine palasser i Quattro Libri ettersom den ligger svært nær Vicenza.
[rediger] La Rotunda
Villa Almerico eller Villa Capra er best kjent som La Rotunda. Det er Palladios best kjente bygg. Det ligger på en liten høyde like utenfor Vicenza. Det ble bygget til Paolo Almerico. Palladios design er fra 1566, og ble ferdigstilt av Palladios elev Scamozzi for brødrene Odorico og Marco Capra.
[rediger] Villa Angarano
Palladio tegnet Villa Angarano til sin venn Giacomo Angarano. Den ligger i utkanten av Bassano del Grappa. Quattro Libri viser grunnplan og front. Det som eksisterer idag er bare de to arkadene på hver side av hovedbygningen som danner en U. Giacomo bodde i et eldre bygg på eiendommen, og dette kan være årsaken til at hovedbygningen ikke ble bygget først. Dagens hovedbygning har klare trekk fra det 17. århundre.
Tradisjonen forteller at arkadene stammer fra 1548, men det er mulig at villaen først ble tegnet omkring den tiden Giacomo arvet sin bror i 1554. Angarano måtte selge villaen på grunn av økonomiske vanskeligheter og den ble ikke fullført.
[rediger] Villa Arnaldi
Villa Arnaldi er et beskjedent bygg i Meledo di Sarego sørvest for Vicenza. En av Vicenzas rikeste og mest innflytelsesrike personer - Vincenzo Arnaldi - engasjerte i 1547 Palladio til å restrukturere en landbrukseiendom fra det 14. århundre. Det eksisterer en serie med tegninger som gir innsikt i hvordan Palladio arbeidet frem sin løsning. Arnaldi oppga prosjektet i 1565.
[rediger] Villa Badoer
Villa Badoer i Fratta Polesine ble bygget omkring 1556.
[rediger] Villa Barbaro
Villa Barbaro i Maser nær Treviso ble bygget i årene 1549 58. Det var Palladios venner og velgjørere, brødrene Daniele og Marcantonio Barbaro som fikk villaen bygget. Villaen er dekorert av Paolo Veronese
[rediger] Villa Cornaro
Villa Cornaro i Piombino Dese (Treviso) ble påbegynt omkring 1553 og stod ferdig omkring 1655
[rediger] Villa Emo
Villa Emo i Fanzolo di Vedelago (Treviso) er fra 1555-65.
[rediger] Villa Gazotti
Villa Gazotti i Bertesina øst for Vicenza ble designet i 1542 1543 for Taddeo Gazzotti. Gazzotti tapte penger på spekulasjon og måtte i 1550 selge villaen som var under bygging til Girolamo Grimani. Palladio måtte inkludere et eksisterende tårnbygg i villaen og løste problemet med å lage en symmetrisk kopi i den andre enden av huset.
[rediger] Villa Godi
Palladio arbeidet med en villa for brødrene Girolamo, Pietro og Marcantonio Godi fra 1537. Bygget ble ferdig i 1542. Dette var sansynligvis ikke et selvstendig arbeide fra Palladios side, men snarere ett han fikk gjennom Pedemuro verkstedet hvor han arbeidet som arkitektur spesialist.
[rediger] Villa Piovene
Villa Piovene ligger ikke langt fra Villa Godi. Selv om villaen regnes med blant Palladios villaer er det svært usikkert hva hans bidrag til den kan ha vært. Den er ikke omtalt i Quattro Libri.
[rediger] Villa Pisani i Bagnolo
Villa Pisani ble bygget fra 1542 for tre aristokratiske brødre fra Venezia, Vettore, Marco og Daniele Pisani.
[rediger] Villa Pisani
Villa Pisani i Porta Padova (Montagnana) ble bygget omkring 1553 1555.
[rediger] Villa Saraceno
Villa Saraceno i Finale di Agugliano (Vicenza)
[rediger] Villa Serego
Villa Serego i Santa Sofia di San Pietro in Cariano, (Verona), omkring 1560 -1570,
[rediger] Villa Thiene
Palladio laget et ambisiøst prosjekt for Francesco Thiene og sønnene Odoardo og Teodoro. Villaen er omtalt i Quattro Libri og Palladio forteller at det var Francesco som tok initiativ til bygget. Bygget ble aldri ferdig.
[rediger] Villa Trissino
Palladio omtaler Villa Trissino i Meledo di Sarego som han designet for brødrene Ludovico og Francesco Trissino. Det er bare en liten del av prosjektet som eksisterer.
[rediger] Villa Valmarana i Monticello Conte Otto
Fettrene Guiseppe og Antonio Valmarana fikk bygget villaen på eiendommen de arvet sammen. Det ble bygget tidlig på 1540-tallet og er et av Palladios tidligste selvstendige verk. Av arkitektonisk betydning er inngangspartiet med en tredelt åpning hvor den midterste er buet.
[rediger] Kirker og kirkelige bygg
[rediger] San Pietro di Castello
Palladio designet i 1558 fasaden til San Pietro di Castello i Venezia.
[rediger] San Francesco della Vigna
Palladio designet fasaden til kirken San Francesco della Vigna i Venezia.
[rediger] San Giorgio Maggiore
Palladio har designet fasaden til kirken San Giorgio Maggiore på Isola di San Giorgio i Venezia. 1566-75, Fassade 1610
[rediger] Il Redentore
Kirken Il Redentore på Giudecca i Venezia.
[rediger] Offentlige bygg og broer
[rediger] Basilica Palladiana
Basilica Palladiana er et offentlig bygg hvor Palladio fikk i oppdrag å lage en ny loggia rundt det eksisterende gamle bygget til erstatning for en gammel loggia som kollapset.
[rediger] Teatro Olimpico
Teatro Olimpico er et unikt renessanseteater i Vicenza. Ingen andre slike teatre har overlevd til vår tid. Det ble bygget fra 1580 og Palladio så det aldri ferdig. Teateret er kjent også for kulissene (Thebens syv veier) fra innvielsen 3. mars 1585. De har blitt en permanent del av teateret.
[rediger] Den overbygde broen i Bassano del Grappa
I Bassano del Grappa tegnet Palladio en bro.
[rediger] Kilder
Andrea Palladio: I Quattro Libri dell'Architettura Engelsk oversettelse av Robert Tavernor og Richard Schofield. utg. MIT Press. (2002) ISBN 0-262-66133-0
Robert Tavenor: Palladio and Palladianism Thames & Hudson. (1991) ISBN 0-500-20242-7
James S. Ackerman: Palladio Penguin. (1966) ISBN 0-14-013500-8
[rediger] Eksterne lenker
- Det internasjonale senter for studier av Andrea Palladios arkitektur (engelsk og italiensk)
- The Secrets of Palladio's Villas
| Verdensarvsteder i Italia (liste) | |
|---|---|
 |
Agrigento · Alberobello (Trulli) · Amalfikysten · Assisi (Chiesa di San Francesco) · Aquileia · Caserta · Castel del Monte · Cerveteri og Tarquinia (Etruskiske graver) · Cilento og Vallo di Diano nationalpark · Crespi d'Adda · De eoliske øyer · Ferrara · Firenze · Herculaneum · Modena: (katedralen, Torre Civica & Piazza Grande) · Napoli · Padova (Botanisk have) · Palazzi dei Rolli · Pantalica · Pienza · Pisa · Pompeii · Portovenere, Cinque Terre og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto) · Ravenna · Roma · Sacri monti · San Gimignano · Santa Maria delle Grezie · Sassi di Matera · Siena · Savoias residenser (Palazzo Reale, Palazzo Madama) · Siracusa · Su Nuraxi di Barumini · Tivoli (Villa Adriana og d'Este) · Torre Annunziata · Urbino · Vatikanstaten (San Paolo Fuori le Mura) · Val di Noto (Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl) · Val d'Orcia · Val Camonica · Venezia · Verona · Vicenza (Basilica Palladiana, Palazzo Chiericati, Teatro Olimpico) & Palladios villaer i Veneto (La Rotunda) · Villa del Casale · |
