Alf Prøysen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alf Prøysen (født 23. juli 1914, død 23. november 1970) var en av Norges fremste kulturarbeidere, visesangere og forfattere. Prøysen ble født inn i en husmannsfamilie på husmannsplassen Prøysen (oppkalt etter landet Preussen) på Rudshøgda i Ringsaker, Hedmark. Vekslingen mellom storgården og husmannsplassen ble det litterære miljø hvor de aller fleste av hans sanger, stubber og noveller utspiller seg. Det meste av sitt voksne liv bodde han i Nittedal.
Innhold |
[rediger] Forfatterskapet
Allerede fra debuten med Drengstu'viser i 1948 har Alf Prøysen hatt en særskilt publikumsappell; samlinga solgte i 120 000 eksemplarer bare i utgivelsesåret. Romanen Trost i taklampa kom i 60 000 det året den kom ut. Han nådde også ut til mange med sine tekster i «Lørdagskroken» i Arbeiderbladet og i Magasinet for alle.
Barnebøkene er blitt lest av hele generasjoner av norske barn, og bøkene om Teskjekjerringa ble også en nordisk suksess.
1950-tallets store massemedium var radioen. Sammen med Anne-Cath. Vestly og Thorbjørn Egner bidro Prøysen til å løfte barnekulturen gjennom sitt arbeid med Barnetimen for de minste. Hans regelmessige bidrag til den populære Søndagsposten var også med på å gjøre ham til en av tidens «mediekjendiser» . Sammen med Anne-Cath. Vestly var han også skuespiller i en serie for barn i fjernsynets barndom, Kanutten og Romeo Clive (1963).
Prøysen sang sjøl visene sine til eget gitarakkompagnement. Han var vel kjent med den folkelige visetradisjonen, og han bruker virkemidler fra skillingsvisene i mange av sine egne viser. Men han bruker alltid klisjéene på en kunstnerisk original måte, og virkningen er ofte ironisk og sarkastisk.
Alf Prøysen hadde ikke til hensikt bare å underholde. Særlig i de tidlige tekstene, som i novellesamlinga Dørstokken heme, viser han fram standssamfunnet på flatbygdene i grell belysning. Like mye som de faktiske klasseforskjellene mellom storbønder og husmenn, handler det om sjøljustisen blant husmanns- og tjenestefolk. Det er en streng jantelov som møter de som prøver å bryte ut av de vilkåra som er satt. I de senere novellesamlingene møter vi en mer forsonlig Prøysen.
Hans eneste roman, Trost i taklampa, tematiserer sosial og psykologisk undertrykkelse. Her går Prøysen imot de fleste som skrev om bygda på denne tida, og framstiller flukten fra landsbygda som et frigjøringsprosjekt. Det ironiseres over bygderomantikeren som prøver å framstille utflytterne som svikere, og det er utflytteren Gunvor Smikkstugun som er helten. Trost i taklampa ble også dramatisert av Prøysen og Asbjørn Toms. Fortellinga ble filmatisert i 1959, og er i tillegg oppført som musikal.
Mange har beklaget at Prøysen aldri rakk å skrive flere romaner. Samtidig foredlet han sjangeren «lørdagsstubb», et ukentlig kortprosabidrag i Arbeiderbladet, til en egen litterær sjanger som han behersket og gjorde til en fullverdig litterær form. Fire tematiske utvalg utkom på 1970-tallet, og med en ny innsats i 1998 finnes nå alle lørdagsstubbene i i bokform.
Mye av Prøysens diktning både på vers og i prosa er skrevet på hedmarksdialekt. Det har vært diktet på dialekt i lang tid, både i Norge og andre land, men Prøysens talent og popularitet hadde betydning for den aksepten vi i dag har for bruk av dialekt.
Prøysens ettermæle diskuteres. Noen oppfatter ham som en idylliker og solskinnsforfatter, mens andre ser ham som en melankoliker som med dempede virkemidler framstiller angst og usagte bindinger i og mellom mennesker. Ulike tolkninger av sangen Hæin Lars æ på Hamar kan illustrere dette.
I 1970 mottok Prøysen Norsk kulturråds ærespris og Kultur- og kirkedepartementets hedersprispris for barne- og ungdomslitteratur. Departementes hederspris ble tildelt posthumt, og er (2006) bare utdelt denne ene gangen.
[rediger] Verker
Oversikten viser til førsteutgivelser. Prøysens tekster har vært gjenutgitt på mange måter: Enkeltsanger, kapitler fra Teskjekjerringbøkene og andre bøker har blitt billedbøker, og egne utvalg er laget med Jul med Prøysen osv. I tillegg kommer noen kompliserende faktorer som at en rekke tekster ble førstegangsutgitt i Sverige, og nå bitvis «hentes hjem».
Lista over gjendiktninger kan gjøres lang; Alf Prøysen står som oversetter av en lang rekke eventyr og barnebøker fra mange språk: Russisk, svensk, dansk, engelsk og tysk.
[rediger] Dikt og viser
- Drengstu'viser, 1948
- Viser i tusmørke, 1951
- 12 viser på villstrå, 1964
- Så seiler vi på Mjøsa og andre viser, 1969
- Lørdagskveldsviser, 1971
[rediger] Romaner
- Trost i taklampa, 1950, ISBN 82-10-04895-3
[rediger] Noveller og kortprosa
- Dørstokken heme. Hedmarksfortellinger, 1945
- Utpå livets vei, 1952
- Matja Madonna, 1955
- Kjærlighet på rundpinne, 1958
- Muntre minner fra Hedemarken, 1959
- Jinter je har møtt, 1972 (lørdagsstubber)
- Onger er rare, 1973 (lørdagsstubber)
- Kjærtegn, 1974 (lørdagsstubber)
- Livets sekund, 1975 (lørdagsstubber)
- Tia og timen, 1998 (lørdagsstubber)
- Spaserveger i granskog, 1998 (lørdagsstubber)
[rediger] Skuespill
- To pinner i kors, 1954
[rediger] Barnebøker
- Musevisa, 1949
- Lillebrors viser, 1949
- Teddybjørnen og andre viser, 1950
- Rim og regler fra Barnetimen, 1954
- Kjerringa som ble så lita som ei teskje, 1957
- Alle tiders gullhøne, 1959 (Inneholder flere noveller som senere har blitt kjent som billedbøker: Skomaker-dokka, Den vesle gutten og julenissetoget, Snekker Andersen og julenissen, Jenta som lærte kongen å spise havregrøt)
- Teskjekjerringa på nye eventyr, 1960
- Sirkus Mikkelikski, 1963
- Den grønne votten, 1964
- Teskjekjerringa i eventyrskauen, 1965
- Den vesle bygda som glømte at det var jul (på svensk 1966, på norsk 1976)
- Teskjekjerringa på camping, 1967
- Halvmeter'n, 1968
- Teskjekjerringa på julehandel, 1970
- Teskjekjerringa ordner opp (først trykt i svensk ukeblad på 60-tallet; norsk oversettelse 2004)
[rediger] Erindringer
- Det var da og itte nå, 1971 (posthumt, etter radiomanuskript)
[rediger] Gjendiktning
- Ulf Peder Olrog: Tingeltangel i natt
[rediger] Trivia
- Musikken til Hompetitten kan høres i siste scenene i Sopranos, episoden The Ride. Episoden er i sesong seks og ble vist på NRK høsten 2006.
