330-skvadronen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
330-skvadronen er Luftforsvarets operatør av redningshelikoptre og Norges eldste fremdeles operative flyskvadron. Dets oppgaver er å gjennomføre søk- og redningsoppdrag, ambulanseflyvning, katastrofehjelp og spesialoperasjoner. Skvadronen er underlagt 134. luftving.
Skvadronsledelsen er lokalisert på Sola flystasjon. Skvadronen har 4 avdelinger plassert i Banak, Bodø, Ørland og Sola, i tillegg finnes et detasjement på Rygge.
Skvadronen benytter helikoptre av typen Westland Sea King, som egentlig er bygget for ubåtkrigføring, og derfor er svært robuste og tilpasset tøffe værforhold. De er under normale oppdrag bemannet med to flyvere, en systemoperatør (navigatør), maskinist og redningsmann, samt anestesilege. Legen er innleiet fra Norsk Luftambulanse og har tittelen overlege; de andre besetningsmedlemmene er militært personell.
[rediger] Historie
Den opprinnelige 330-skvadron ble satt opp i Storbritannia under andre verdenskrig med betegnelsen 330 (N) Squadron, tilhørende Marinens Flyvevåpen. Den ble satt opp i april 1941 og var operativ fra september s.å.
330 (N) fikk i oppdrag å eskortere konvoier og patruljere etter ubåter og fiendtlige fly. Skvadronen ble opprinnelig satt opp med 24 Northrop N-3PB sjøfly som Norge hadde i bestilling fra før april 1940. Tapte fly ble etterhvert erstattet med Consolidated PBY Catalina flybåter.
Skvadronen ble først stasjonert på Island. Tapene på grunn av fiendlig aktivitet og klimatiske forhold var svært store i denne perioden, og skvadronen tapte 12 fly og hadde 21 omkomne. I 1943 flyttet 330 (N) til Oban i Skottland, senere samme år til Shetland hvorfra den opererte 13 Sunderland flybåter.
