Gutorm Gjessing
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gutorm Gjessing (14. april 1906 - 27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrar for Etnografisk museum frå 1947 til 1973 ved Universitetet i Oslo.
Innhaldsliste |
[endre] Oppvekst og studiar
Gjessing var fødd på Stranda på Sunnmøre, men tok artium ved Oslo Katadralskole i 1924, og sette igang med magistergradsstudium i arkeologi. Han fekk magistergraden i 1931, og doktorgrad i 1934: "Studier i norsk merovingertid".
[endre] Arbeid som konservator
Han var tilsett som konservator i arkeologi ved Tromsø museum i 1936 - 1940. Gjessing utga sammen med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakta. Han skreiv òg om norsk fangstkultur, om helleristningar i Nord-Noreg og Trøndelag, og om spennande utgravingar på Træna m.m.
Frå 1940 til 1946 jobba han som konservator i arkeologi ved Oldsaksamlinga til Universitetet i Oslo. Før krigen var over, hadde han gidd ut ei populærvitskapleg oversikt, "Norges steinalder", på ca 500 sider. Han var i USA på Rockefeller-stipendiat 1946 - 1947, forskinga der ville i USA blitt kalla kulturantropologi.
[endre] Politisk engasjement
Her blei ein politisk bevisstgjeringsprosess sett igang, og han er sitert på "Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system" - og: "Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklinga i dei "rike landa", med framvoksteren av mangenasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konserna og i det heile storindustrien og finanskapitalen har satt inn for å bevare og å styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de såkalte "U-landa" som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomena, er det ikke i pakt med virkeligheta."
Han var engasjert i problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, heilt frå Tromsø-tida og til sin død. I 1951 fekk han overført Etnografisk museum si samesamling til Norsk folkemuseum ut fra resonnementet at samane skulle vere likeverdig representerte i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.
Gjessing har alltid vore politisk bevisst, og gjekk i ei stadig meir radikal retning. F.eks. var han med på å starte Sosialistisk Folkeparti saman med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes, og fleire. Han var i ein periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning Mot Krig.
I 1950 var han leder av den første norske kulturdelegasjon til Kina, og i 1966 var han med i delegasjon til Israel (kfr. biografiliste)
[endre] Nokre prisar han har motteke
- Æresmedlem Royal Anthropological Inststitute
- Den bergenske prisbelønning
- Fridtjof Nansens prisbelønning
- Qvigstad-medaljen
[endre] Delvis bibliografi
- "Mennesket er ett - kulturforskning og kulturkrise" - 1948
- "Individ og samfunn hos naturfolk" - Etnologisk Samfunns Skrifter - 1948
- "Krigen og kulturene" - 1950
- "Mennesket og kulturene" i 2 bind - 1952
- "Changing lapps", nr. 13 i London School of Economics skriftsserie "Monographs in sosial anthropology", samling forelesningar haldne der - 1952
- "Sosio-culture" - 1956
- "De hundre år - Universitetets etnografiske museums historie 1857 - 1957 - Studies honouring the centennial of Universitetets etnografiske museum vol.V (sammen med Marie Krekling Johannessen) - 1957
- "Samfunn og kultur" - 1963
- "Sosialisme og fred" - 1965
- "Kibbutz, Ikke-kommunistisk kommunisme" - 1967
- "Complementarity, value, and socio-cultural field" - 1968
- "Norge i Sameland" - 1973
- "Ideer omkring forhistoriske samfunn" - utg. av Oldsaksamlingen 1977
- "Kultur og samfunn er ett" - 1977
[endre] Kjelde
- Den faglege delen av denne artikkelen er plukka frå ein minnetale halden av professor dr. philos Arne Martin Klausen 21. februar 1980 (som har tillete bruken).
