William Walton

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

William Walton (født (29. mars 1902, død 18. mars 1983) var en britisk komponist.

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Den britiske komponisten William Walton ble født i Oldham, en industriby ikke langt fra Manchester, i 1902 og vokste opp i en søskenflokk på fire. Som 10-åring ble han tatt opp i guttekoret ved Christ Church College i Oxford og fortsatte skolegangen på Christ Church Cathedral Choir School i seks år. Han ble etter hvert for gammel for guttekoret og mislyktes i å komme inn på universitet. Utsiktene til å vende tilbake til Oldham som industriarbeider, gjorde at han startet å komponere. På denne måten fikk han fortsatt bo på korskolen. I 1918 kom han likevel inn på universitetet, men forlot det i 1920 uten eksamen.

I løpet av tiden som student i Oxford fikk han en venn som skulle ha avgjørende betydning for hans videre liv. Det var Sacheverell Sitwell, Sachie blant venner. Sitwell-familien var en av Englands mest eksentriske på denne tiden og hadde gjort en formue på utvinning av kull. Walton fikk tilbud om å komme til London og bo hos Sitwells, hvor han kunne komponere, fritt for økonomiske bekymringer.

Mens han bodde hos Sitwells i London, traff han også Sachie Sitwells søster, Edith. Hun viste ham noen dikt hun hadde skrevet, og Sachie foreslo at Walton skulle sette musikk til dem. Han var i utgangspunktet lite begeistret, men da Sachie sa at de i stedet kunne spørre en annen, ung og lovende komponist, Constant Lambert, ble han straks mer interessert.

"Façade" er en god tittel på diktene. De er tilsynelatende overfladiske i tone og rytme, men noen er dypere og mørkere, da Edith også tok utgangspunkt i sin egen, problemfylte barndom. Walton levde seg inn i diktene og maktet å skrive musikk som eksakt kledde Ediths dikt.

Den første oppføringen av "Façade" var i januar 1922 for noen private venner i London. Osbert Sitwell, Sachies eldre bror, foreslo at musikerne og resitatøren skulle stå bak et forheng, slik at disse ikke skulle ta oppmerksomheten bort fra effekten av samspillet mellom dikt og musikk. Edith resiterte (gjennom en megafon!), mens Walton dirigerte de fire musikerne (klarinett, cello, trompet og perkusjon). Ved den første offentlige premieren i juni 1923, hadde Walton lagt til fløyte og alt-saxofon. Walton foretok senere flere endringer både i arrangement og sammensetning, og den endelige versjonen ble publisert i 1951. På slutten av 1970-tallet gjorde han nye endringer, publisert i 1980 som Facade 2.

Walton har for øvrig en variert produksjon bak seg. Han har bl.a. to symfonier (1935 og 1960), en rekke kammermusikk- og korverker samt et oratorium, "Belshazzar's Feast". Han fikk fritak for militærtjeneste under den andre verdenskrig for å kunne skrive musikk til britiske propagandafilmer. Han skrev også kroningsmarsjene til både George VI i 1937 og Elizabeth II i 1953.

William Walton bosatte seg i Italia med sin argentinske kone, Susana, i 1949. Han ble "sir" (knighted) i 1951 og tildelt den britiske fortjenstorden (The Order of Merit) i 1967.