Viterbo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viterbo er hovedstaden i provinsen Viterbo i regionen Lazio i det sentrale Italia, og har ca. 60.000 innbyggere. Romerne erobret denne opprinnelig etruskiske byen ca 310 f.Kr.. Den ble en av de langobardiske toskanske byer i 774, men ble skjenket til de pavelige stater av Matilde av Toscana på 1000-tallet. I 1193 fikk den sin egen biskop.
Det tysk-romerske rike og Kirkestaten stred om overherredømmet frem til det ble avgjort i pavenes favør i 1396. Etter 1257 var Viterbo i flere perioder pavens residensby. Da pavene slo seg ned i Avignon i 1309 oppstod det igjen strid om Viterbo, som samtidig avtok i betydning. Pavepalasset i byen (bygd 1257-66) var åsted for en rekke pavevalg; det første var det første egentlige konklave som tok til etter pave Klemens IVs død i 1278. Da de 17 kardinalene etter to år ennå ikke hadde kommet til noen enighet om hvem den neste pave skulle bli, fjernet byens borgere taket på palasset og reduserte bespisningen av kardinalelektorene til brød og vann for å fremtvinge en avklaring.
Nesten 70 prosent av byen ble ødelagt under annen verdenskrig.
