Vitenskapelig publisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vitenskapelig publisering betegner publiseringen av vitenskapelige resultater. Vitenskapelig publisering skiller seg både i innhold og i metoden fra publisering av f.eks. skjønnlitteratur eller populærvitenskap. Innholdsmessig er forskjellen at en vitenskapelig publikasjon må inneholde funn eller interpretasjoner som er nye for vitenskapen. Hovedforskjellen i publiseringsmetode er at enhver vitenskapelig publikasjon blir vurdert av fagfeller før den blir akseptert. En annen forskjell er at det meste av den vitenskapelige publiseringen skjer i form av artikler i fagtidsskrifter, ikke i form av bokutgivelser.

[rediger] Vitenskapelig nyhetsverdi

En publikasjon regnes som vitenskapelig hvis den øker kunnskapen om et vitenskapelig spørsmål. Dette kan være beskrivelsen av en oppdagelse eller et nytt funn, av en ny hypotese, en test av en eksisterende hypotese eller en ny tolkning av eksisterende funn.

Blant annet for å dokumentere den vitenskapelige nyhetsverdien, er litteraturhenvisninger viktige i vitenskapelige publikasjoner. Relevante andre publikasjoner må nevnes og settes i sammenheng med de egne funnene eller tolkningene.

[rediger] Fagfellevurdering

Enhver publikasjon blir vurdert av utgiveren, dvs. forlaget. Denne vurderingen alene garanterer imidlertid ikke for vitenskapelig kvalitet. Tvert imot kan forlag være fristet til å gi ut bøker nettopp fordi de er usannsynlige og dermed oppsiktsvekkende. Videre kan man gi ut nærmest hva som helst i eget forlag.

Vitenskapelige publikasjoner blir derfor i tillegg vurdert av fagfeller (såkalt fagfellevurdering eller peer review). Dette betyr at manuskriptet blir sendt til vanligvis minst to forskere som jobber i samme fagfelt, og som skal vurdere manuskriptet. Disse fagfellene skriver så tilbake til utgiveren, påpeker eventuelle feil og svakheter og kommer med en anbefalning om manuskriptet skal trykkes eller ikke. Forfatteren får så enten avslag, pålegg om å forbedre manuskriptet, eller manuskriptet blir antatt. Fagfellene som har vurdert manuskriptet, forblir vanligvis anonyme ovenfor forfatteren (dvs. med mindre fagfellene selv eksplisitt gir avkall på anonymiteten sin).

Fagfellevurdering er en viktig kvalitetssikrende faktor i den vitenskapelige publiseringen. Den er likevel ingen garanti for feilfrie eller høyverdige artikler. For det første vil ikke fagfellene nødvendigvis oppdage alle feil som evt. er gjort. For det andre er det veldig vanskelig å avsløre eventuell forsettlig juks fra forfatterens side, siden fagfellene vanligvis ikke får tilgang til originaldataene.

[rediger] Vitenskapelige tidsskrifter

Det meste som publiseres av vitenskapelige resultater, blir publisert i fagtidsskrifter. Hovedgrunnen er at det går mye fortere at resultatene på denne måten blir tilgjengelige for kollegaer og andre forskere, enn hvis man hadde publisert bøker. Selvfølgelig publiseres det også vitenskapelige bøker (som er underlagt de samme kvalitetskravene som artikler), men tidsskriftsartikler er altså i det fleste fagfelt både den viktigste og den mest oppdaterte kilden til ny vitenskapelig kunnskap. Blant vitenskapelige bokutgivelser er antologier (bøker som består av kapitler som ulike forfattere har bidratt med) vanligere enn monografier (bøker med én forfatter).