Litteraturhenvisning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Litteraturhenvisninger brukes i vitenskapelige publikasjoner (fagartikler, -bøker og -bokkapitler) for å dokumentere utsagn eller påstander.
Innhold |
[rediger] Formålet med litteraturhenvisninger
Normalt skal ethvert ikke-trivielt utsagn i en vitenskapelig publikasjon dokumenteres. Der dette ikke kan skje gjennom de funnene som beskrives i selve artikkelen, bør man derfor referere til en eller flere kilder som inneholder en slik dokumentasjon. Grunnen er at hvert trinn i en vitenskapelige argumentasjon skal kunne etter- og overprøves av andre forskere.
Det er også viktig å referere til lignende arbeider som er gjort i samme område, slik at funnene kan relateres til og sammenlignes med hverandre. Vitenskapens oppgave er å øke kunnskapen – så for å vise at publikasjonen virkelig viser noe nytt, er det viktig å referere og knytte de nye funnene til den eksisterende kunnskapen på området.
Til slutt kan kildeangivelser også brukes for å korte ned på publikasjonens lengde. Er det f.eks. brukt en metodikk som er noenlunde velkjent og som har blitt beskrevet av andre, kan man referere til denne beskrivelsen heller enn å bruke en eller to sider på å beskrive metoden selv.
[rediger] Måter å sitere på
Det fins ulike måter å sitere på. Felles for de fleste er at sitatet er adskilt fra den fullstendige referansen. Referansen må være en fullstendig angivelse av den bibliografiske informasjonen som trengs for entydig å kunne identifisere boken eller artikkelen, og for å kunne finne frem til den. Siden en slik fullstendig referanse kan være flere linjer lang, nevnes den vanligvis ikke i selve teksten. Det er bare sitatet som står i teksten, altså en kort henvisning til kilden, slik at leseren, om nødvendig, kan slå opp den fullstendige referansen et annet sted i den samme publikasjonen.
De to mest vanlige måter å sitere på er Harvard-systemet og fotnoter.
[rediger] Harvard-systemet
I det såkalte Harvard-systemet består sitatet av forfatternavn og årstall. Referansene er samlet på slutten av artikkelen i en egen litteraturliste. Denne måten å sitere på er mest vanlig i realfagene.
Hvis en publikasjon har flere enn to forfattere, forkortes disse ofte ved at den første forfatterens navn følges av henvisninger «o.fl.» eller lignende. På engelsk brukes vanligvis den latinske forkortelsen «et al.», som står for et aliae respektive et alii («og andre» i hhv. hun- og hankjønn). Hvis man siterer flere publikasjoner av samme forfatter og samme år, bruker man bokstav bak årstallet i både sitatet og litteraturlisten. Eksempler for siteringer:
- «Denne effekten ble først oppdaget av Schreiber (1960) i et banebrytende eksperiment.»
- «Metoden er nærmere beskrevet av Hamilton o.fl. (1990; jf. Hamilton & Martin 1995).»
- «Det fins etter hvert god dokumentasjon for denne sammenhengen (Agosta, 2001; Penny & Hendy, 2002a; Penny & Hendy 2002b; Barker o.fl., 2004; Chandler & Gromko, 2004).»
Det fins mange mindre variasjoner over dette systemet (komma mellom forfatternavn og årstall eller ikke, komma eller semikolon mellom flere sitater, «og» som «&» eller skrevet ut, osv.).
[rediger] Fotnoter
I humaniora og mange samfunnsfag er det mer vanlig å sitere ved hjelp av fotnoter eller sluttnoter. I teksten finner man altså bare tall, f.eks.:
- «Denne effekten ble først oppdaget av Schreiber1 i et banebrytende eksperiment.»
- «Metoden er nærmere beskrevet av Hamilton og medforfatterne2.»
- «Det fins etter hvert god dokumentasjon for denne sammenhengen.3»
For å finne frem til den tilhørende referansen, må man altså lete etter fotnoten på sidens bunn eller sluttnoten bak artikkelen. Der angis enten den fullstendige referansen, eller et nytt sitat av Harvard-typen. I så fall må man lete videre i litteraturlisten, som ligger bak sluttnotene.
[rediger] Litteraturliste
En litteraturliste følger alltid med publikasjoner som er skrevet i Harvard-systemet og ofte også i publikasjoner som siterer i fotnoter. En slik litteraturliste må inneholder alle referansene til samtlige sitater i hovedteksten. Samtidig skal den ikke inneholde flere referanser enn de som er sitert.
En litteraturliste er noe ganske annet enn et avsnitt «anbefalt lesning». Det sistnevnte brukes ofte i lærebøker eller populærvitenskapelige artikler for å henvise til et utvalg av videreførende litteratur. Litteraturlisten skal derimot ikke leses som en slik oversikt, og kan ikke brukes isolert fra hovedteksten. Hvis man vil vite mer om en sak, må man finne det relevante sitatet i teksten og så lete opp den tilhørende referansen i litteraturlisten. Til dette formålet er litteraturlisten sortert alfabetisk på førsteforfatterens etternavn.
Når det gjelder litteraturlistens innhold, må den gi all den bibliografiske informasjonen som trengs for å finne frem til de refererte verkene. Når det gjelder litteraturlisten formatering, fins det derimot ingen universelle regler, bortsett fra at kursiv skrift (hvis den brukes) ikke skal brukes for annet enn boktitler og tidsskriftsnavn. Ellers varierer formateringstradisjonene sterkt mellom ulike fag, land og forlag. Den følgende oversikten er derfor kun illustrerende.
- Tidsskriftsartikler må siteres med tidsskriftets navn, bindnummer og sidetall. Vanligvis blir også artikkelens tittel tatt med. Nedenfor vises to måter å sitere samme artikkel på. Den første er mer vanlig i samfunnsfagene, den andre (mer kompakte) i realfagene:
- Stephen Jay Gould og Richard C. Lewontin. «The spandrels of San Marco and the Panglossian paradigm.» Proceedings of the Royal Society of London, Series B, Biological Sciences, 205, 581–598, 1979.
- Gould SJ & Lewontin RC (1979) The spandrels of San Marco and the Panglossian paradigm. Proc R Soc Lond B 205:581–98
- Bøker må siteres med full tittel og utgivelsessted, vanligvis også med forlag. Her er to måter å gjøre dette på:
- Charles Darwin. On the origin of species. Murray, London, 1859.
- Darwin C (1859) On the origin of species. London: Murray
- Bokkapitler må siteres med bokens tittel, redaktøren(e)s navn og utgivelsessted, helst også med sidetall og forlag:
- David L. Hull. «Units of evolution: a metaphysical essay». Sider 23–44 i The philosophy of evolution (red. U.J. Jensen og R. Harré). Harvester, Brighton, 1981.
- Hull DL (1981) Units of evolution: a metaphysical essay. I: Jensen UJ & Harré R (red), The philosophy of evolution, 23–44. Brighton: Harvester
De fleste andre former for kilder (trykte konferansebidrag, doktorgradsavhandlinger, nettressurser, avisreportasjer osv.) kan siteres på tilsvarende måter.
I den senere tid har noen forlag også begynt å ta i bruk digitale objektidentifikatorer (DOI). I litteraturlisten skrives disse i så fall i parentes etter referansen.
