Vei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vei er en smal strekning i terrenget beregnet for trafikanter. Veiene er i dag mye bredere enn før, og utstyrt med opptil flere kjørebaner, minimum to. I tillegg kreves mange steder at fortau og eventuelt sykkelbane kommer i tillegg. I svinger er det vanlig med dossering av veien. Det gjør at bilen kan holde høyere fart.
I bebygde strøk er det vanlig med fartsbegrensning, gjerne forbundet med fartsdumper for å beskytte myke trafikanter som også har prioritet når de krysser veien på fotgjengeroverganger.
[rediger] Historie
Den første egentlige veien i Norge ble bygget i årene 1625-30 mellom Kongsberg og Hokksund. Etter vedtaket om Veiloven av 1851 ble det fart over veiutbyggingen i alle deler av landet.
[rediger] Administrativ inndeling
I Norge kan veiene deles inn i følgende kategorier:
- Europaveier
- Riksveier
- Fylkesveier
- Kommunale veier
- Private veier
[rediger] Se også:
- Kongeveier
- Postveier
- Rideveier
- Hulveier
