Vannrensing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vannrensing trengs til mange industrielle anvendelser, så vel som til drikkevann. Mennesker trenger vann uten for mye salt eller andre urenheter. Vanlige urenheter kan være kjemikalier eller sykfomsfremkallende mikroorganismer. Noen oppløste stoffer er akseptable og til og med ønskelige for å gi bedre smak. Vann som egner seg for å drikke betegnes som drikkevann.

Seks vanlige måter å rense vann på er:

1. Filtrering: Vann passerer gjennom et filter som fanger opp små partikler. Jo mindre porene er, jo mindre må partiklene være for å passere gjennom. Filtrering er ikke tilstrekkelig for å rense vann fullstendig, men er ofte et nødvendig første trinn, siden partikler kan forstyrre de mer grundige rensemetodene.
2. Koking: Vann varmes til kokepunktet lenge nok til å ta livet av mikroorganismer som vanligvis lever i romtemperatur. I områder med hardt vann (vann med kalsiumsalter) vil kokingen føre til at noe av bikarbonat-ionene dekomponerer, slik at de feller ut. Denne ses som et hvitt lag som kan bygge seg opp i kjeler og lignende. Koking har den ulempen at den ikke fjerner stoffer med høyere kokepunkt enn vann, og faktisk oppkonsentrerer dem. Dette kommer av at noe av vannet fordamper ved koking.
3. Kullfilter: Kull, en form av karbon med høyt overflateareal, absorberer mange kjemiske stoffer, også giftige. Vann filtreres gjennom aktivt kull for å fjerne slike stoffer. Metoden er utbredt til husholdningsfiltre og i akvarier.
4. Destillasjon: Destillasjon vil si å koke opp vannet slik at det fordamper og så kondensere dampen tilbake til vann, slik at de fleste oppløste stoffer blir igjen i kokekjelen. Selv destillasjon renser ikke vann fullstendig, fordi flyktige stoffer med kokepunkt nær eller lavere enn 100°C også fordamper. Likevel blir vannet ca. 99,9% rent med denne metoden.
5. Omvendt osmose: Omvendt osmose vil si presse det urene vannet gjennom en membran som slipper gjennom vann og andre små molekyler, men holder større molekyler tilbake. I teorien er omvendt osmose den mest grundige form for storskala vannrensing, men det er vanskelig å produsere gode nok membraner. Metoden brukes blant annet til avsalting av vann.
6. Ionebytterkromatografi: I dette tilfellet passerer vannet gjennom en kolonne med ionebytter-materiale som fanger opp metallioner kjemisk. Denne metoden brukes mye i laboratorier, fordi det raskt kan lage et stort volum av svært rent vann. Vann produsert på denne måten kalles deionisert vann.