Terrengsykkel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En terrengsykkel, offroadsykkel eller mountainbike er en type sykkel som er utviklet for å kjøres i terreng. Typiske trekk er mange gir – oftest 21, 24 eller 27 – og grove dekk.
Man kan dele inn syklene i tre huvedgrupper:
- Helstive - udempede sykler.
- Hardtail - sykler med støtdempet framgaffel.
- Heldempende - sykler med både støtdempet framgaffel og støtdempet baksving.
Mountainbiken ble populær på 1990-tallet, både som treningsredskap og som transportmiddel. Mountainbike ble introdusert som olympisk gren i OL i Atlanta i 1996.
[rediger] Historie
At utviklingen av mountainbiken begynte på USAs vestkyst står relativt klart. Den vanligste og kanskje mest troverdige historien handler om en gjeng syklister som begynte å konkurrere mot hverandre nedenfor Mount Tamalpais (Mt Tam) i Marin County nord for San Francisco i California. Den lille grusveien hadde en strekning på tre kilometer med en fallhøyde på 400 meter. Dette blir nå kalt «mountainbikens fødested».
Man syklet på gamle avdankede Schwinn Excelsior. Rammen var relativt stabil, ballongdekk tok opp noe av støtene og det var forholdsvis lett å henge på de komponenter man trodde man trengte. Girsystemet tok man fra landevegracere, mens resten tok man stort sett fra BMX-sykler. Modifiserte Schwinn Excelsiors har blitt symbolet for de tidlige offroadsyklene.
Gubbbesykkelen fra Schwinn ble bygget om med én hovedhensikt, nemlig å ta seg ned Mt Tam raskest mulig (Downhill). Dessuten var man ute etter å få lav utveksling og mange gir for også å kunne komme seg oppover fjellsiden. Rammene ble forsterket, og man satte på kraftigere bremser, til å begynne med trommelbremser både foran og bak.
