Teatro La Fenice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

La Fenice

Teatro La Fenice er et operahus i Venezia. Navnet er etter fuglen Føniks som gjenopstod fra asken. Ettersom teateret har brent to ganger, og blitt gjenoppbygget, er det et svært passende navn. Teateret er et av de mest kjente operahus i Europa, og har vært stedet for er rekke kjente operaer.

[rediger] Historie

I 1774 brant Teatro San Benedetto. Det hadde da vært Venezias ledende operahus i mer enn førti år. Det ble gjennoppbygget, men eier av huset (Venier familien), og teaterselskapet kom ikke til enighet. Teaterselskapet bestemte seg da for å bygge sitt eget operahus på Campo San Fantin.

Huset ble bygget fra juni 1790 og sto ferdig i mai 1792. Navnet La Fenice ble valgt med tanke på at operaselskapet gjennoppsto etter brann og kontrakstmessige vanskeligheter. 16. mai 1792 ble operaen I Giochi di Agrigento av Giovanni Paisiello fremført som åpningsforestilling.

[rediger] 1800 tallet

La Fenices interiør i 1837.

Fra begynnelsen av 1800-tallet ble La Fenice anerkjent over hele Europa. Rossini hadde to større produksjoner, og Bellini hadde to operapermierer har. Donizetti, som hadde feiret triumfer på La Scala i Milano og Teatro San Carlo i Napoli, returnerte etter 17 års fravær til Venezia i 1836.

I desember 1836 brant teateret, men allerede 26. desember 1837 kunne det igjen åpne dørene etter å ha gjennopstått fra asken.

Giuseppe Verdi fremførte sin opera Ernani her under karnevalet i 1844. De neste 13 årene hadde hans operaer Attila, Rigoletto, La Traviata og Simon Boccanegra sine premierer her.

[rediger] 1900 tallet

Under første verdenskrig holdt teateret stengt, men da det åpnet igjen tiltrakk det seg mange av verdens fremste sangere og dirigenter. i 1930 startet Venezia biennalen en samtidsmusikkfestival. Dette medførte at komponister som Stravinsky, Britten, Berio, Nono og Bussotti skrev for La Fenice.

[rediger] Brann i 1996

Interiøret i 2005.

29. januar 1996 ble teateret påny totalt ødelagt av brann. Det var misstanke om at den var påsatt, og i mars 2001 ble to elektrikere funnet skyldige i å ha startet brannen. Enrico Carella og hans fetter, Massimiliano Marchetti, startet øyensynlig brannen fordi de var forsinket med reperasjonsarbeider og firmaet ville tape penger. Carella som eide firmaet fikk syv års fengsel, mens Marchetti fikk seks år.

De gikk ikke like raskt å få gjennoppbygget huset som sist. Først i 2001 kom arbeidet igang for fullt.

La Fenice er gjenrest i stil fra det 19. århundre basert på ideer til arkitekten Aldo Rossi. 14. desember 2003 fant gjenåpningskonserten sted. På programmet stod musikk av Beethoven, Wagner og Stravinsky. Den første operaproduksjon var La Traviata i november 2004.

Kritikken til det nye huset er blandet. Enrico Cavalotti, som er musikkkritiker i den konservative avisen Il Tempo var fornøyd, mens hans kollega Dino Villatico i den venstreorienterte La Repubblica mente at salen manglet resonans og at farvene var alt for skarpe. Han sier det er «kitsch, en falsk imitasjon av fortiden». Han mener videre at ved ikke å ha bygget et helt nytt teater har byen forrått sin historiske tradisjon for inovasjon. Imidlertid føler mange venetianere at et smertefullt sår i det berømte bybilde har blitt leget.

[rediger] Premierer

Fasadedetalj

På 26. desember ble disse operaene urfremført på La Fenice

1792 - Tarara av Giuseppe Francesco Bianchi
1793 - Virginia av Felice Alessandri
1794 - Il Conte di Saldagna av Niccolò Zingarelli
1796 - Gli Orazi e i Curiazi av Domenico Cimarosa
1798 - Alceste av Marco Portugallo
1799 - Il Ratto delle Sabine av Niccolo Zingarelli
1801 - Argene av Johannes Simon Mayr
1802 - Edipo a Colono av Niccolo Zingarelli
1803 - I Riti di Efeso av Giuseppe Farinelli
1808 - Il Ritorno d'Ulisse av Johannes Simon Mayr
1811 - Idomeneo av Giuseppe Farinelli
1812 - Teodoro av Stefano Pavesi
1814 - Sigismondo av Gioacchino Rossini
1815 - Zoraide av Giuseppe Farinelli
1817 - Lanassa av Johannes Simon Mayr
1818 - Elisabetta in Derbyshire av Michele Carafa
1819 - Il Sacrifizio D'Epito av Michele Carafa
1821 - Andronico av Saverio Mercadante
1823 - L'Egilda di Provenza av Stefano Pavesi
1825 - Erode, ossia Marianna av Saverio Mercadante
1826 - Mitridate av Giovanni Tadolini
1827 - Gastone di Foix av Giuseppe Persiani
1829 - Costantino in Arles av Giuseppe Persiani
1834 - Parisina av Saverio Mercadante
1835 - Giovanna I, regina di Napoli av Granara
1837 - Rosmunda di Ravenna av Giuseppe Lillo - til gjennåpningen av huset etter brannen i 1836.
1846 - Alberigo da Romano av Gian Francesco Malipiero
1854 - Marco Visconti av Errico Petrella