Svein Blindheim
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svein Lavik Blindheim (født 29. august 1916) fra Voss/Bærum er en norsk tidligere motstandsmann og en av Norges høyest dekorerte krigsoffiserer.[trenger referanse] I etterkrigstiden har han jobbet som etterretningsoffiser og er i media blitt kjent som historiker med fokus på moderne historie og i forbindelse med den såkalte Blindheimsaken, da han ble dømt til fengsel for avsløring av militære tjenestehemmeligheter.
Innhold |
[rediger] Krigsinnsats
Svein Blindheim gjennomgikk befalsskole i 1937/38 og tjenestegjorde ved krigsutbruddet som sersjant i Hæren. 9. april 1940 ledet han en styrke på 100 mann i kamp mot de tyske styrkene ved Fossum bro i Østfold. 21 norske soldater falt i kampene. Etter kapitulasjonen reiste han til Sverige, hvorfra han sommeren 1941 kom seg videre til Skottland via Odessa, Baku, Persia og India. I Skottland ble han med i Kompani Linge.
16. april 1943 ble han droppet i fallskjerm nord for Drammen og hvor han arbeidet med å organisere Milorg i Stor-Oslo. 17. november samme år ble han arrestert av tyskerne, men greide å skyte seg ut av situasjonen og kom seg over til Sverige.
[rediger] Den militære etterretningstjeneste
I 1945 og 46 gjennomgikk Svein Blindheim Krigsskolen, og fra 1949 ble han tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste. Arbeidet besto vesentlig i instruksvirksomhet, særlig i sabotasje. I 1953 ble han gitt et oppdrag i Finland der han ble satt til å lære opp finske agenter for spionasje mot Sovjetunionen. Kort etter at han hadde vært med på denne virksomheten «fikk han» følelsen av at det var noe kriminelt og avskyelig han hadde vært med på»[1] og søkte seg over i annen tjeneste i Forsvaret. Blindheim oppnådde majors grad i løpet av sin militære karriere. I 1966 søkte han avskjed og begynte i sivilt arbeid samtidig som han begynt å studere filologi med moderne historie som hovedfag. Dette studiet ble han ferdig med i 1974.
[rediger] Blindheimsaken
I 1976 fortalte Svein Blindheim Ivar Johansen om sin medvirkning i den nevnte spionasjevirksomheten i 1953. En artikkel om denne virksomheten ble publisert i avisen Ny Tid 21. juli 1977 uten å nevne Blindheims navn. Fordi en annen avis bestred disse opplysningene ble Blindheim på ny kontaktet av avisen og sto i neste nummer fram og bekreftet opplysningene. I mellomtiden hadde han også blitt intervjuet av Dagsrevyen, Dagsnytt og Ukeslutt om sin befatning med den finske spionasjen. I mai 1978 idømte Oslo Byrett Blindheim en betinget fengselsstraff på 75 dager for overtredelse av den militære straffelovs § 69 som omhandler avsløring av militære tjenestehemmeligheter. I februar året etter stadfestet Høyesterett dommen. Et viktig element i Blindheims forsvar gikk ut på at saken ikke kunne regnes som en hemmelighet ettersom flere personer utenfor de militæres rekker allerede var kjent med den. Tidligere major Chr. Christensen hadde fått vite om saken utenom sin militære tjeneste, tidligere statsråd, professor Gunnar Bøe hadde ifølge Blindheim fortalt Johansen om den (Bøe nektet imidlertid å gå god for opplysningene som fremkom i Ny Tids første artikkel), og i Finland hadde saken allerede vært gjenstand for oppmerksomhet ved at flere av de tyske agentene som hadde deltatt i spionasjen var blitt idømt straffer for å ha latt seg verve (byretten bemerket her at disse var dømt ved hemmelige retterganger), og to bøker hadde også omtalt spionasjen; en bok av den tidligere finske forsvarsminister Skog fra 1972 og en bok av Esa Antakla.[1]
NRK fjernsynet sendte et dokumentarprogram om Svein Blindheim 5. juni 2006.
[rediger] Bibliografi
- Den lange reisen, et oppgjør med krigen, Oslo, Pax, 2006
- Offiser i krig og fred, Oslo Det Norske Samlaget, 1981 ISBN 82-521-2040-7
- Nordmenn under Hitlers fane : dei norske frontkjemparane, Oslo, Noregs boklag, 1977, ISBN 82-522-0362-0
[rediger] Referanser
- ^ 1,0 1,1 Ivar Johansen. Høyesteretts og Oslo Byretts domsslutninger. Blindheimsaken. Høyesteretts dom. Besøkt 12. november 2006.
