Storbritannias kongelige flagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Storbritannias kongelige flagg er et flagg som i forskjellige former brukes av den britiske monarken og medlemmer av kongefamilien. I tillegg til de to formene som brukes i Storbritannia finnes egne kongelige flagg for flere land i Samveldet.

Flaggene omtales gjerne som royal standards, men er strengt tatt heraldiske bannere, ettersom de er flaggversjoner av det kongelige våpen.

Det kongelige flagg brukes på de kongelige residenser når monarken oppholder seg der, på monarkens bil under offisielle reiser og på fly når monarken befinner seg og det og det står på bakken. Det kan også brukes på offentlige og private, men ikke kirkelige, bygninger når monarken er på offisielt besøk dersom eieren av bygningen ønsker det. Flagget ble også brukt på den kongelige yacht når monarken oppholdt seg ombord. Når monarken ikke er tilstede brukes Union Jack på de kongelige residenser.

Kongeflagget senkes aldri til halv stang, selv ikke ved et kongelig dødsfall. Etter prinsesse Dianas død var det et folkekrav at flagget på Buckingham Palace måtte senkes, og man valgte da å henge opp Union Jack for å unngå å bryte tradisjonen samtidig som man oppfylte folks ønske.

Innhold 1 I Storbritannia 2 Australia 3 Canada 4 Barbados 5 Jamaica 6 New Zealand 7 Trinidad og Tobago 8 Sierra Leone

[rediger] I Storbritannia

I England, Wales og Nord-Irland og i kronkoloniene, er flagget delt i fire kvadranter. Første og fjerde kvadrant representerer England, med tre løver, gull passant på rødt felt; andre kvadrant representerer Skottland med en løve, rød rampant på gullfelt, og tredje kvadrant representerer Irland med en harpe, gull på blått felt. Wales er ikke representert, da nasjonen ble fullstendig innlemmet under England i middelalderen og dermed ikke hadde selvstendig status.

I Skottland brukes en noe annen versjon. I første og fjerde kvadrant er Skottlands røde løve, i andre kvadrant Englands tre gulløver og i tredje kvadrant Irlands harpe; fargene er de samme.

Flagget går, med noen mindre endringer som formen på den irske harpen, tilbake til dronning Victoria. Tidligere kongelige flagg hadde med våpnene til Hannover og Frankrike, for å synliggjøre monarkens posisjon som elektor (senere konge) av Hannover og teoretisk tronkrever i Frankrike.

Til Storbritannias kongelige flagg hører også flagget for hertugdømmet Lancaster. Siden hertug Johs død i 1399 har dette vært direkte underlagt kronen. Hertugdømmets flagg er tre gule leoparder på rød bunn, altså som Englands våpenbanner, men har i tillegg en blå turnerkarge med tre krager hvorpå tre liljer.

Øvrige medlemmer av den britiske kongefamilie fører egne flagg. For Dronningens gemal er dette et banner som viser Hertugen av Edinburghs personlige våpen: Firdelt 1) Danmark, 2) Hellas, 3) Battenberg (Mountbatten) og 4) Edinburgh. Kronprinsen, som bærer tittelen Fyrsten av Wales, i tillegg til en rekke andre titler, fører flere ulike flagg som tilsvarer hans titler. Således fører han ett flagg som Fyrste av Wales, et annet som Hertug av Cornwall, et tredje som Hertug av Rothesay. Andre medlemmer av den kongelige familie fører kongeflagget med tillegg av turnerkrager med ulikt antall fliker avhengig av rang og rekkefølge i arverekken til tronen, samt egne heraldiske merker på flikene. Mer perifere medlemmer av kongefamilien har kongeflagget omgitt av en hermelinsbord.

[rediger] Australia

Dronningens personlige australske flagg ble innført i 1962 og er delt i seks felter, tre i øvre halvdel og tre i nedre. Feltene er utformet som følger:

• Første felt: New South Wales, rødt georgskors på hvitt felt med løve, gull i midten og stjerne, gull, på hver korsarm.
• Andre felt: Victoria, krone og fem stjerner, hvite på blått felt.
• Tredje felt: Queensland, malteserkors, blått med krone på hvitt felt.
• Fjerde felt: South Australia, delstatens Piping Shrike på gullfelt.
• Femte felt: Western Australia, svane, svart på gullfelt.
• Sjette felt: Tasmania, løve, rød på hvitt felt.
• I midten: Syvtakket stjerne (for delstatene og territoriene), med blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

[rediger] Canada

Dronningens personlige kanadiske flagg ble innført i 1961 og består av fem felter. De fire første er identiske med det kongelige flagg i England, Wales og Nord-Irland, bortsett fra at fjerde felt er byttet ut med Frankrikes tre fleur-de-lis, gull på blått felt. Den nederste tredjedelen av flagget har tre lønneblader, røde på hvitt felt. I midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

[rediger] Barbados

Dronningens personlige flagg for Barbados består av en gul flaggduk der den blå skiven med dronning Elisabeth IIs monogram er satt inn i mot en bakgrunn av tropiske blomster. Videre har det to røde blomstermotiver i hvert av de øvre hjørnene.

[rediger] Jamaica

Dronningens personlige flagg for Jamaica ble innført i 1966 og består av et rødt georgskors på hvit duk. I midten av korset har det blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram, og på det røde korset fire gule annanas.

[rediger] New Zealand

Dronningens personlige flagg for New Zealand ble innført i 1962 og har blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram satt over landets riksvåpen i bannerform. Første felt viser fire stjerner, Sydkorset. Andre felt viser et sauefell. Tredje felt viser et kornnek. Fjerde viser korslagte hammere. Det hvite feltet i midten viser heraldiske galleier.

[rediger] Trinidad og Tobago

Trinidad og Tobago var etter selvstendigheten i 1962 monarki. I årene fra 1966 til 1976, da landet ble republikk, førte dronningen som landets statsoverhode eget personlig flagg. Dette besto av landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.

[rediger] Sierra Leone

Fra 1961 og inntil landet ble republikk i 1971 førte dronningen eget personlig flagg som statsoverhode for Sierra Leone. Dette var landets riksvåpen i flaggform og hadde i midten blå skive med dronning Elisabeth IIs monogram.