Stefano Borgia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stefano Borgia (født 3. desember 1731 i Velletri i Italia, død 23. november 1804 i Lyon) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie. blant annet nuntius i Flandern, og Kirkestatens statssekretær 1796-1797.
Han ble kreert til kardinal den 30. mars 1789 av pave Pius VI.
Under den franske okkupasjon av Roma 1797-1798 gav paven ham ansvar for byen. Etter proklamasjonen av republikk i 1798 ble han arrestert men snart satt fri. Da paven ble bortført av franskmennene, fulgte kardinal Borgia med i eksil til Valence i Sør-Frankrike.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte kardinal Chiaramonti til pave Pius VII.
Han var prefekt for Indekskongregasjonen 1801-1802 og deretter for Kongregasjonen for troens utbredelse fra 24. august 1804.
Han døde den 23. november samme år i Lyon, mens han ledsaget pave Pius VII til Paris for å krone Napoleon.
Han var en fjern slekning av den spanske Borjaslekten.
