Sophia av Hannover
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sophia av Hannover (født 14. oktober 1630 i Haag, død 8. juni 1714 på Schloss Herrenhausen, Hannover) var datter av Friedrich V av Pfalz, «vinterkongen» av Bøhmen, av huset Wittelsbach, og Elisabeth Stuart. Hun var gift med kurfyrst Ernst August av Hannover, og ble kjent som den «store kurfyrstinnen». Gjennom sin mor var hun barnebarn av Jakob VI av Skottland/Jakob I av England og Irland og hadde et krav på den britiske tronen, og som følge av den britiske Act of Settlement som utelukket katolikker ble hun den første i arvefølgen. Dersom hun ikke hadde dødd noen uker før Anne av Storbritannia hadde hun blitt britisk dronning. Selv om hun var eldre enn Anne hadde hun bedre helse og det ble alminnelig antatt at hun ville bli Storbritannias neste dronning. Isteden kom hennes sønn Georg Ludwig og dermed huset Hannover på tronen i Storbritannia. Alle personer i arvefølgen til den britiske tronen nedstammer derfor fra Sophia av Hannover og ethvert krav på tronen går tilbake til henne.
Sophias datter Sophie Charlotte ble gift med Fredrik I av Preussen.
Sophia var en venn og beundrer av filosofen Gottfried Leibniz da han var knyttet til hoffet i Braunschweig fra 1676 til sin død i 1716. Vennskapet resulterte i en omfattende korrespondanse, som ble publisert i det 19. århundre, og viste at Sophia var en svært intelligent og nysgjerrig kvinne.
Sophia satte igang omfattende arbeider med slottshaven i Herrenhausen, og døde der mens hun gikk en aftentur.
[rediger] Litteratur
- Klopp, Onno, red., 1973 (1873). Correspondenz von Leibniz mit der Prinzessin Sophie. Hildesheim: Georg Olms. In French.
