Georg I av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Georg I Konge av Storbritannia og Irland
Navn:	Georg Ludwig
Regjerte:	1. august 1714-11. juni 1727
Født:	28. mai 1660, Hannover
Død:	11. juni 1727, Osnabrück
Foreldre:	Ernst August, hertug av Braunschweig-Lüneburg og Sophie av Pfalz
Ektefelle‍(r):	Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg
Barn:	Georg August

Georg Ludwig (engelsk George Louis) (født 28. mai 1660 i Hannover, død 11. juni 1727 i Osnabrück) var siden 1698 hertug av Braunschweig-Lüneburg (Hannover) og dermed kurfyrste av det tysk-romerske rike og fra 1714 konge av Storbritannia og Irland.

Da den britiske dronning Anne døde i 1714 var det bestemt at den nærmeste protestantiske arvingen skulle arve tronen; dette var for å hindre en ny katolsk konge på den britiske tronen. Dermed arvet Georg Ludwig den britiske tronen, og ble Storbritannias konge som Georg I. Han lærte seg imidlertid aldri flytende engelsk, og ble av den grunn ofte latterliggjort av enkelte av sine britiske undersåtter. Det ble kun snakket tysk ved hoffet under hans regjeringstid. Han var den første britiske monark av huset Hannover, som regjerte Storbritannia frem til dronning Victoria døde i 1901. Det innebar også at Hannover og Storbritannia kom i personalunion, og tette bånd ble knyttet mellom de to landene. I løpet av hans regjeringstid ble det britiske monarkiet gradvis svekket og erstattet med et mer demokratisk styre med mer makt til parlamentet. De siste årene før Georg Ludwig døde ble Storbritannia egentlig styrt av de facto-statsministeren Sir Robert Walpole.

Georg Ludwig ble født i 1660 som eldste sønn av kurfyrst Ernst August av Hannover og Sophie av Pfalz, datter av Friedrich V av Pfalz og dronning Elisabeth av Bøhmen, som igjen var datter av Jacob I av Storbritannia.

Han giftet seg 21. november 1682 med Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg, og fikk sønnen Georg August, senere kong Georg II av Storbritannia, og Sophie Dorothea, senere gift med kongen av Preussen.

[rediger] Stamtavle