Sonderabteilung Lola
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sonderabteilung Lola var en gruppe under det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim, og besto rundt 50-60 norske angivere og tidligere frontkjempere som jobbet for Henry Oliver Rinnan. Under dekknavn kontaktet de folk som var anti-nazister, og gjennom disse infiltrerte motstandsbevegelsen og deltok aktivt i arbeidet i en periode. Etterhvert ble nettverket rullet og og deltakerne arrestert og torturert hos Rinnan. Denne form for infiltrasjonsvirksomhet kalles provokasjonsvirksomhet, i det en selv er med på å fremskynde handlinger som en senere skal arrestere de mistenkte for. Rinnan selv kalt dette "spill i det negative sektor". Gruppen arbeidet overfor hele midt-Norge, dvs Trøndelag og Møre og Romsdal. Rinnan selv ønsket å utvide virksomheten til Oslo, men ble stoppet av sine tyske overordnede.
Blant de mest fremtredende medlemmer i gruppen var ekteparet Ivar og Kitty (Margrethe) Grande Karl Dolmen, Per Fredrik Bergeen, Hans Birger Egeberg, Harald Grøtte, Olaus Salberg Peter Hamrun, Harry Arnfinn Hofstad, Bjarne Konrad Jenshus, Aksel Julius Mære, Kristian Johan Randal, Harry Aleksander Rønning, Arild Hjulstad-Østby og Astrid Døvle Dollis, senere Dahlgren. Ivar Grande ble likvidert under krigen. Noen medlemmer av Rinnans egen familie var med i nettverket, mens en av brødrene var aktiv i motstandsarbeidet.
Gruppen, også kalt Rinnanbanden, ble ikke formelt en del av Sicherheitsdienst før i 1943. Rinnan fikk da en fromell stilling innen okkupasjonsmakten og utnyttet disse fullmaktene til blant annet å starte med egne avhør med tortur. Før dette hadde han rapport inn motstandfolk til sine tyske kontaktoffiserer Gerhard Flesch og Walter Gemmecke, slik at disse ble arrestert, eventuelt torturert og drept; eller satt i konsentrasjonsleir.
Gruppen hadde sitt tilholdssted i Jonsvannsveien 46 i Trondheim, også kjent som "Bandeklosteret", hvor det var innredet celler og torturkammer i kjelleren, hvor flere slått ihjel under tortur. Rinnan drev gruppen helt etter egne regler og ved et par anledninger likviderte nordmenn uten tysk forhåndsgodkjennelse. Flere hundre ble torturert og det regnes med at gruppen selv drepte mer enn 80 mennesker.
I maidagene 1945 forsøkte deler av gruppen å flykte til Sverige med gisler, men ble stoppet og arrestert halvannen mil fra grensen. Landssvikoppgjøret mot gruppen pågikk i løpet av 1946 og resulterte i 7 livstidsdommer og 11 dødsdommer, hvorav 2 senere ble omgjort til livstidsdommer. Alle henrettede var menn. De kvinnelige medlemmene fikk inntil 20 års tvangsarbeid.
