Ebooks, Audobooks and Classical Music from Liber Liber
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z





Web - Amazon

We provide Linux to the World


We support WINRAR [What is this] - [Download .exe file(s) for Windows]

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
SITEMAP
Audiobooks by Valerio Di Stefano: Single Download - Complete Download [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Alphabetical Download  [TAR] [WIM] [ZIP] [RAR] - Download Instructions

Make a donation: IBAN: IT36M0708677020000000008016 - BIC/SWIFT:  ICRAITRRU60 - VALERIO DI STEFANO or
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Sommer-OL 1960 - Wikipedia

Sommer-OL 1960

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Roma 1960
De 17. olympiske sommerleker
1960.jpg
Vertsnasjon Italia
Deltagernasjoner 84
Utøvere 5.338(4.727 menn og 611 kvinner)
Idretter 17
Øvelser 150
Åpningsseremoni 25 august
Avslutningsseremoni 11 september
Offisielt åpnet av Giovanni Gronchi
Åpningstadion Stadio Olimpico

Sommer-OL 1960 ble avholdt i Roma i Italia. Fire år etter landets første OL i Cortina d'Ampezzo skulle nå Italia arrangere sitt første sommer-OL. Roma var egentlig tildelt lekene i 1908 men pga av et vulkanutbrudd fra Vesuvio i 1906 ble lekene tildelt London. I 1955 ble byen tildelt lekene etter å ha slått ut Lausanne, Detroit, Budapest, Brussel, Mexico by og Tokyo i konkurransen om å få arrangere lekene. Dette OL var det første med direktesendte sendinger til hele verden. Alle deltagerne, utenom de fra Sovjetunionen, ble velsignet av PavenPetersplassen

Innhold

[rediger] Fakta om lekene

  • Sovjetunionen ble beste nasjon med 43 gull og 104 medaljer totalt.
  • Norge tok 1 gullmedalje. Det var Peder Lunde Jr. som forsvarte de norske seilertradisjonene med å vinne gull i Flying Dutchman.
  • Cassius Clay (Muhammed Ali) debuterte i OL og ble olympisk mester i boksing i klassen lett tungvekt.
  • Sør-Afrika deltok for siste gang under apartheidregimet. Neste gang de deltok i et OL var i 1992.
  • Abebe Bikila fra Etiopia vant marathon barfot og ble med det den første svarte afrikanske olympiske mester.
  • Svenske Gert Fredriksson vant sit sjette olympiske tittel i padling.
  • Sovjetunionen vant 15 av 18 mulige medaljer i turn for kvinner.
  • Den fremtidige kongen av Hellas, Prins Konstantin, vant gull i seiling.
  • Det ble satt nye verdensrekorder i samtlige svømmeøvelser.
Den olympiske fakkel
Forstørr
Den olympiske fakkel

[rediger] Idrettsanlegg

  • Olympiastadion (Stadio Olimpico) - åpning/avslutningseremoni, friidrett, rideøvelser
  • Stadio Flaminio - fotballfinalen
  • Svømmestadion - svømming, stuping og vannpolo
  • Palazzo dello sport - basketball og boksing
  • Olympisk Velodrom - syklingog landhockey
  • Palazzetto dello Sport - basketball og vektløfting
  • Stadio dei Marmi - landhockey
  • Caracallabadet - turn
  • Maxentiusbasilikaen - bryting
  • Palazzo dei Congressi - fekting
  • Umberto I skytefelt- skyting
  • Piscina delle Rose - vannpolo
  • Lago Albano, Castelgandolfo - roing og padling
  • Piazza di Siena, Villa Borghese - riding
  • Pratoni del Vivaro, Rocca di Papa - riding
  • Napolibukta, Napoli - seiling
  • Stadio comunale, Firenze - fotball, innledene
  • Stadio comunale, Grosseto - fotball, innledene
  • Stadio comunale, L'Aquila - fotball, innledene
  • Stadio Ardenza, Livorno - fotball, innledene
  • Stadio Adriatico, Pescara - fotball, innledene
  • Stadio Fuorigrotta, Napoli - fotball, innledene

[rediger] Åpningsseremonien

De 17 olympiske sommerlekene sin åpningsseremoni ble holdt den25.august kl 16.30 på den Olympiske Stadion. Utøverne møtte opp i deltakerlandsbyen hvor de marsjerte til Stadio dei Marmi, en strekning på 1,65km. Deretter marsjerte de inn på stadion nasjonvis med Hellas som første nasjon og de andre i kronologisk rekkefølge etter deres italienske navn. Det italienske teamet avsluttet paraden. Åpningstalen ble hold av presidenten i organisasjonskomiteen, Andreotti, etterfulgt av presidenten i IOC, Avery Brundage, mens den italienske presidenten, Giovannia Gronchi erklærte lekene for åpnet. Deretter fulgte seremonielle hendelser som heising av det olympsiek flagget og fremføring av den olympiske hymne, og overrekkelse av Antwerpen-flagget fra borgermesteren i Melbourne til presidenten av IOC som igjen overrekket det til borgermestern av Roma. Friidrettsutøveren Giancarlo Peris fikk æren av å tenne den olympiske ilden, mens den olympiske ed holdt av Adolfo Consolini, friidrettsutøver.

[rediger] Deltagernasjoner

Deltagernasjoner
Forstørr
Deltagernasjoner











  • Amerika
    • Argentinas flagg Argentina
    • Bahamas flagg (–1973) Bahamas
    • Bermuda Bermuda
    • Brasil Brasil
    • Canada (1922–1965) Canada
    • Chile Chile
    • Colombia Colombia
    • Cuba Cuba
    • Guyana Guyana
    • Haiti Haiti
    • Mexicos flagg Mexico
    • Nederlandske antiller Nederlandske Antiller
    • Panama Panama
    • Peru Peru
    • Puerto Rico
    • Surinam
    • Uruguay Uruguay
    • USA USA
    • Venezuela
    • Vest-India
  • Asia
    • Afghanistan
    • Burma
    • Filippinene
    • Forente Arabiske Emirater
    • India India
    • Indonesia Indonesia
    • Hongkong Hong-Kong
    • Iran (1964–1979) Iran
    • Irak Irak
    • Israels flagg Israel
    • Japans flagg Japan
    • Libanon Libanon
    • Malaysia
    • Pakistan
    • Singapore
    • Sri Lanka Sri Lanka
    • Sør-Koreas flagg Sør-Korea
    • Republikken Kina Taiwan
    • Thailand Thailand
    • Vietnam
  • Europa
    • Belgia Belgia
    • Bulgaria (1946–1967) Bulgaria
    • Danmark Danmark
    • Finlands flagg Finland
    • Frankrikes flagg Frankrike
    • Hellas (1828–1978) Hellas
    • Irland Irland
    • Islands flagg Island
    • Italias flagg Italia
    • Jugoslavia Jugoslavia
    • Liechtenstein Liechtenstein
    • Luxembourgs flagg Luxembourg
    • Malta Malta
    • Monaco Monaco
    • Nederlands flagg Nederland
    • Norges flagg Norge
    • Polens flagg Polen
    • Portugal Portugal
    • Romania (1947–1989) Romania
    • San Marino San Marino
    • Sovjetunionen (1923–1980) Sovjetunionen
    • Spania (1939–1977) Spania
    • Storbritannia Storbritannia
    • Sveits' flagg Sveits
    • Sveriges flagg Sverige
    • Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia
    • Tyrkia Tyrkia
    • Tyskland Tyskland
    • Ungarn (1957–1989) Ungarn
    • Østerrikes flagg Østerrike

[rediger] Medaljevinnere

Se hver idrett:

  • Riding
  • Roing
  • Seiling
  • Skyting
  • Svømming
  • Sykling
  • Turn
  • Vektløfting


[rediger] Medaljestatistikk

De beste nasjonene
Plass Land Gull Sølv Bronse Totalt
1 Sovjetunionen (1923–1980) Sovjetunionen 43 29 31 104
2 USA USA 34 21 16 71
3 Italias flagg Italia 13 10 13 36
4 Tyskland Tyskland 12 19 11 42
5 Australia Australia 8 8 6 22
6 Tyrkia Tyrkia 7 2 0 9
7 Ungarn (1957–1989) Ungarn 6 8 7 21
8 Japans flagg Japan 4 7 7 18
9 Polens flagg Polen 4 6 11 21
10 Tsjekkoslovakia Tsjekkoslovakia 3 2 3 8
21 Norges flagg Norge 1 0 0 1
Our "Network":

Project Gutenberg
https://gutenberg.classicistranieri.com

Encyclopaedia Britannica 1911
https://encyclopaediabritannica.classicistranieri.com

Librivox Audiobooks
https://librivox.classicistranieri.com

Linux Distributions
https://old.classicistranieri.com

Magnatune (MP3 Music)
https://magnatune.classicistranieri.com

Static Wikipedia (June 2008)
https://wikipedia.classicistranieri.com

Static Wikipedia (March 2008)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com/mar2008/

Static Wikipedia (2007)
https://wikipedia2007.classicistranieri.com

Static Wikipedia (2006)
https://wikipedia2006.classicistranieri.com

Liber Liber
https://liberliber.classicistranieri.com

ZIM Files for Kiwix
https://zim.classicistranieri.com


Other Websites:

Bach - Goldberg Variations
https://www.goldbergvariations.org

Lazarillo de Tormes
https://www.lazarillodetormes.org

Madame Bovary
https://www.madamebovary.org

Il Fu Mattia Pascal
https://www.mattiapascal.it

The Voice in the Desert
https://www.thevoiceinthedesert.org

Confessione d'un amore fascista
https://www.amorefascista.it

Malinverno
https://www.malinverno.org

Debito formativo
https://www.debitoformativo.it

Adina Spire
https://www.adinaspire.com