Slaget om Vimyhøyden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget om Vimyhøyden | |
| Konflikt: Første verdenskrig | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 9. april-12. 1917 |
| Sted: | Vimy, Pas-de-Calais i Frankrike |
| Resultat: | Canadisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Canada |
 Tyskland |
| Kommandanter | |
 Julian Byng, Arthur Currie |
Ludwig von Falkenhausen |
| Styrke | |
| 30 000 | ukjent |
| Tap | |
| 3598 døde 7104 sårede |
20 000 |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget om Vimyhøyden (engelsk: Battle of Vimy Ridge) var et slag utkjempet mellom tyske og hovedsaklig canadiske styrker under første verdenskrig. Siden det var et av de første slag der canadiske styrker opererte på egenhånd fikk det meget å si for den canadiske nasjonale selvbevistheten.
Innhold |
[rediger] Forløp
Vimy var det best befestede områdene på hele vestfronten og de allierte vurderte det som en uinntagelig festning. britene og franskmennene hadde i flere år forsøkt å innta høyden med store tap, franskmennene alene mistet 150 000 soldater under ett forsøk i 1915. Strategisk var høydedraget svært viktig, da den var den eneste naturlige barrieren.
De allierte besluttet å gjennomføre et nytt angrep i 1917, valget falt på canadierne, og for første gang ble de fire divisjonene i det canadiske korpset (Canadian Corps) benyttet samlet. Den britiske 5. infanteridivisjon deltok også under angrepet. Canadierne hadde lært av de mislykkede britiske og franske forsøkene og besluttet å prøve ut nye taktikker på troppenivå blant annet utstrakt bruk av maskingeværer som (Lewis Gun), samt å gi grundig orientering og detaljerte kart ikke bare til befalet og offiserene men også til menige soldater. De bygget opp en kopi av Vimyhøyden bak egene linjer og tilbringte mange måneder på å drille på angrepet.
[rediger] Slaget
2. april 1917 begynte de canadiske styrkene verdens verste artilleribeskytning frem til da, på en uke skjøt de canadiske styrkene over en million granater mot de tyske stillingene. Artilleriangrepet var så hardt at det kunne høres helt til London. Under artilleridekning avanserte det 30 000 mann store canadiske korpset 9. april, og på under 2 timer hadde tre av de fire canadiske divisjonene nådd sine mål. De siste målene ble nådd i løpet av kvelden. 12. april kontrollerte de canadiske styrkene hele høyden.
[rediger] Etter slaget
Angrepet kostet de canadiske styrkene 3598 drepte og 7104 sårede. Den tyske 6. armé under general Ludwig von Falkenhausen mistet 20 000 mann. Slaget fikk lite å si på det strategiske nivået, men den psykiske effekten var stor, for de alliertes del var den sterkeste tyske befestningen på vestfronten beseiret med forholdsvis minimale tap.
Slaget gav også canadierene rykte på seg for å være de beste allierte soldatene.
Vimy er det stedet i Frankrike og Belgia med høyest konsentrasjon av ueksploderte granater.
Det britiske bombeflyet Vickers Vimy er oppkalt etter slaget.
[rediger] Vimymonumentet
På Vimyhøyden ligger nå det canadiske Vimymonumentet, som er Canadas største krigsmonument. Grunnen det står på er gitt i gave av den franske regjering til den canadiske.
