Sivert Langholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sivert Langholm (født 19. mai 1927 i Haugesund) er en norsk professor i historie.

Langholm ble universitetslektor i 1961, og professor ved Universitetet i Oslo fra 1976. Sivert Langholm er en av etterkrigstidens mest betydningsfulle sosialhistorikere. Han uttalte i 1970 at hans forskningprogram var å "frigjøre sisialhistorien fra den politiske historiens dominans". Hans metode gikk ut på å analysere individdata for å dra slutninger om sosiale grupper i fortiden. Teknikken med å kvantitativ analyse av individdata kalte omtalte Langholm som mikrohistorie, men med en noe forskjellig anvendelse av begrepet fra den gjort kjent av Carlo Ginzburg. Langholm var en pioner i å anvende datateknikk på analyse av historiske kilder.

Han var prosjektleder for prosjektet Norsk samfunnsutvikling 1860-1900, der to områder ble utvalgt og gjort til gjenstand for case-studies (Ullensaker og Christiania). Disse to områdene ble analysert gjennom 4 bøker og 30 hovedoppgaver, og var utvalgt fordi disse to områdene ble antatt å være representative for samfunnsendringer på nasjonalt plan i denne perioden. Prosjektet rekrutterte flere forskningstalenter som senere har gjort seg bemerket i sosialhistorie, bla. Jan Eivind Myhre og Tore Pryser. Langholm var også av de første til å analysere valgdata med datateknikk.

I 1996 tok han initiativ til Forum for Universitetshistorie, et arbeid som skal munne ut i 200-årsjubileumsverk om Universitetet i Oslo i 2011.

Han var på 1950-tallet medarbeider i Norsk Allkunnebok.

[rediger] Bibliografi

• 1966 Stillingsretten i norsk vernepliktsdebatt og vernepliktslovgivning 1848-1876
• 1967 Historisk rekonstruksjon og begrunnelse (site utgave 1997) Metodebok i historiefaget.
• 1984 Elitenes valg. Sosial avstand og politisk oppslutning blant Christianiavelgerne i 1868
• List opp publikasjoner av Sivert Langholm i biblioteksdatabasen BIBSYS