Sherpa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ordet sherpa viste opprinnelig til en etnisk gruppe fra fjellområdene i Himalaya i Nepal. Nå bor mesteparten i India etter omfattende emigrasjon de siste årene. De som bor i Kina er kjent som Xiaerba, selv om den kinesiske regjeringen klassifiserer dem som tibetanske.

Mange sherpaer hører hjemme i de østlige områdene av Nepal: Solu, Khumbu og Pharak. Noen bor også lenger vest, i Rolwalingdalen og Helambuområdet nord for Katmandu. Pangboche er den eldste sherpalandsbyen i Nepal, den er antatt å være 300 år gammel. Sherpaene snakker en tibetansk dialekt og driver vanligvis med handel og jordbruk. Den etniske gruppen Jirel er etnisk i slekt med sherpaene. I India bor de fleste sherpaene i byene Darjeeling og Kalimpong og staten Sikkim. Tradisjonelt har mannlige sherpaer blitt oppkalt etter dagen de er født.

[rediger] Fjellsport

Sherpaene var viktige for tidlige ekspedisjoner i Himalaya, der de hadde oppgaver som bærere og guider. I dag har ordet sherpa blitt synonymt med alle bærere i Himalayaområdet, selv om sherpaene i Nepal ikke foretrekker å bli assosiert med vanlige bærere, siden de ofte fungerer som kjentmenn, får bedre betalt og er mer respektert i det nepalesiske samfunnet. Sherpaene er kjent i klatrerkretser for sin ekspertise, utholdenhet og erfaring. Mange har spekulert om sherpaenes klatreevne er genetisk betinget, at de er utstyrt med større lunger som kan oppta mer oksygen, noe som øker yteevnen i høyden.

Den mest kjente sherpaen er Tenzing Norgay som i 1953, sammen med Edmund Hillary, ble de første til å bestige Mount Everest.