Sangsikader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sangsikader
En sangsikade
Vitenskapelig(e) navn:	Cicadidae
Norsk(e) navn:	sangsikader
Hører til:	Cicadoidea, Cicadomorpha, sikader, nebbmunner
Antall arter:	1 art i Norge, ca. 2 500 i verden
Habitat:	Åpen skog med busker og eng, på varme, lune steder.
Utbredelse:	Alle verdensdeler
Delgrupper:

Sangsikader (Cicadidae), er insekter som utgjør en familiegruppe blant plantesugerne. I verden er det ca. 2 500 arter.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 2.1 Sangen 2.2 Utvikling 3 Systematisk inndeling 4 Eksterne lenker

[rediger] Utseende

Sangsikader er mellom 22 og 55 mm lange.

De er ofte brunlige eller svarte, men det finnes svært fargerike arter. Mange har mørkere partier på vingene, gjerne som striper eller flekker.

Hodet er som regel litt smalere enn forryggen (pronotum). Issen er mer butt foran enn hos dvergsikader og skumsikader. Den er ikke like framoverettet og går over i pannen i en jevnere bue. Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet. Kroppen smaler mye av bakover og ender i en spiss.

Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Hos flere arter er vingene mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, men det finnes arter med gjennomskinnelige (hyaline) vinger med tydelig årenett. Vingene er ganske gode til å fly med, og sangsikader tar seg gjerne en flygetur.

[rediger] Levevis

Sangsikader finnes helst på lune og soleksponerte steder. Mange arter foretrekker åpen skog med busk vegetasjon, og gressenger. Hunner finnes oftere i gresset og på lave busker. Hanner har en tendens til å oppholde seg høyere oppe i trær.

De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante.

[rediger] Sangen

Det er hannene som synger. Den lager forskjellig sang for å lokke til seg hunner, for parring, eller for å markere seg. En sangsikade kan synge ganske høyt og sangen kan høres over ganske lang avstand. I varmere strøk på jorden kan sang fra sikader være plagsomt.

[rediger] Utvikling

Eggene legges på plantevev i noen små snitt hunnen lager. Sangsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier. Når nymfen klekker, slipper den seg ned på jorden og graver seg ned. Her kan den leve flere år, avhengig av temperatur og art. Nymfene har flere hudskift. Når den er klar for sitt siste hudskift kryper den opp av jorden og opp i et tre for å skifte hud.

[rediger] Systematisk inndeling

Overfamilien Cicadoidea består av bare to grupper (familier), foruten sangsikadene, familien Tettigarctidae.

• Nebbmunner (Hemiptera)
  • underorden Plantesugere (Homoptera) [kunstig gruppe]
    • gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
      • delgruppe Cicadomorpha
        • overfamilie Cicadoidea
          • familien Sangsikader (Cicadidae) - en art i Norge.
            • Sangsikade (Melampsalta montana) [=Cicadetta montana] - eneste norske art.

[rediger] Eksterne lenker

• Lydfiler av sangsikade-sangen. Florida USA
• Sangsikadens lifssyklus - engelskspråklig
• Sangsikadens hudskifte - med bilder - engelskspråklig
• Insekt-Nytt - Les om sangsikaden Cicadetta montana i Norge.
• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter