Sag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En sag er et redskap for å skjære i materialer (f.eks. treverk). Det primære for en sag er å sage igjennom materialet. Den består av et tynt blad med en kant av tenner, og drivkraften er enten med muskelkraft, elektrisitet, bensin, vann eller vanndamp. Bladet er fremstilt av ett metall, ofte stål.
Innhold |
[rediger] Typer
Man kan dele inn sagene i to grunndeler. En del der muskelkraft er drivkraften, og en del der en form for maskineri er drivkraften.
For en sag som er konstruert for muskelkraft, er tennene formet slik at det er størst sageffekt i enten trekk eller skyv. I Europa og Nord-Amerika er det mest vanlig at sagen har mest effekt på skyv, mens i Japan og ellers i Asia er det mest effekt i sagen på trekk.
[rediger] Håndsager
- Baufil - for å skjære i metall. Sagbladet er fremstilt av ett sterkt materiale, samt at tennene er utformet slik at det skal gi minst mulig slitasje på sagen.
- Buesag - med en bue av metall eller tre, som holder ett tynt sagblad i spenn
- Gjærsag - en type håndsag montert i stativ for å kunne skjære presise sagsnitt. Det er vanlig å skjære listverk med en slik sag.
- Stikksag - vanlig håndsag
[rediger] Maskindrevede sager
- Bygningssag - populært kalt «Gjerdesag» i Norge, etter den norske produsenten «Gjerde». Dette er en stor og robust sirkelsag med sagbladet pekende opp. Den brukes til å fuse (skjær i langsgående retning) av trestykker. Med en Gjerdesag kan man også vri sagbladet slik at man kan skjære ett trestykke på tvers, fra vinkelen 0° til 90°.
- Båndsag - består av et endeløst motordrevet bånd, som brukes til å skjære mønstre og profiler av treplater.
- Kjedesag - med et motordrevet kjede, også kjent som motorsag
- Sirkelsag - med et sirkelformet blad, hvor bladet roterer ved hjelp av en motor.
- Vippesag - En elektrisk sag med ett kort og tynt sagblad. Sagbladet frem og tilbake langs en rett linje (ofte opp og ned). Denne sagen kan brukes til å skjære mønstre i treverket. Andre navn på denne sagen er stikksag eller nikkesag
[rediger] Historie
De tidligste sager man kjenner til (definert utifra det man forstår med en sag), er fra Egypt det 18. dynasti, ca 1480 f.Kr. Sagene var av kobber, og en av dem har en 50 cm lang blad, med tenner på den ytterste halvdel av bladet. Det er funnet eksempler på sageredskaper fra tidligere tider enn dette, laget bl.a. av flintstein. Men slike redskaper kan kun brukes til å sage spor og merker med, så de går ikke under sagens rette betydning. En sag må lages av metall for å oppnå muligheten til å sage tvers gjennom ett emne. Kobber ble brukt til fremstilling av sager i rundt 2000 år. Fordi kobber er ett bløtt metall, ble utformingen og bruksområdet noe begrenset. Først ved innføringen av jern og stål, kunne man bøye tennene fremover. En sag fra Sibir (ca. 600 f.Kr) ligner i stor grad på moderne sager.
[rediger] Andre bruksområder
Noen sager kan også spilles på, og derigjennom frembringe musikk.
