Sachsen-Coburg-Gotha
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg und Gotha) var navnet på de to tyske hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha, i de nåværende delstatene Bayern og Thüringen, da de var i personalunion mellom 1826 og 1918.
Begge hertugdømmene tilhørte de sachsiske hertugdømmene styrt av den ernestinske linje av Wettin-dynastiet.
Det er også navnet på et fyrstehus som stammer fra hertugdømmet, og som nå regjerer Belgia og Storbritannia, og tidligere regjerte Portugal og Bulgaria.
[rediger] Historie
Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha kom i personalunion i 1826, da den siste hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg døde uten mannlige arvinger. Hans slektninger delte hans landområder, og svigersønnen, hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Saalfeld mottok Gotha, og endret sin tittel til hertug av Sachsen-Coburg og Gotha. Hertugdømmene forble imidlertid formelt separate.
Ernst I døde i 1844, og hans eldste sønn Ernst II overtok styret og regjerte til sin død i 1893. En yngre prins, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha ble i 1840 gift med den britiske dronning Victoria. Ettersom Ernst II var barnløs, var den nærmeste arveberettigede i 1893 prinsen av Wales, den senere kong Edward VII av Storbritannia. Men Edward hadde gitt avkall på hertugdømmene til fordel for sin yngre bror, Alfred. Alfreds eneste sønn, som også het Alfred, tok selvmord i 1899, så da Alfred døde ble han etterfulgt av sin nevø, Carl Eduard, hertugen av Albany, sønn av dronning Victorias yngste sønn.
Carl Eduard regjerte inntil 18. november 1918 da det revolusjonære arbeider- og soldatrådet i Gotha avsatte ham som hertug i forbindelse med den tyske revolusjon. De to hertugdømmene, kun bundet sammen av sin felles hersker, ble adskilt, og opphørte å eksistere i 1920, da Sachsen-Coburg ble innlemmet i Bayern, og Sachsen-Gotha ble slått sammen med en rekke andre småstater til staten Thüringen.
Hovedstedene i Sachsen-Coburg og Gotha var Coburg og Gotha. Hertugdømmene hadde tilsammen et areal på 1 977 km² og en befolkning på 242 000 (1905).
Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha var de eneste stater i verden som anerkjente Den amerikanske konføderasjons (sørstatenes) uavhengighet.
[rediger] Huset Sachsen-Coburg-Gotha
[rediger] Hertuger av Sachsen-Coburg og Gotha, 1826 - 1918
[rediger] Overhoder for huset Sachsen-Coburg og Gotha siden 1918
[rediger] Konger av Belgia av huset Sachsen-Coburg og Gotha
- Leopold I (1831-1865)
- Leopold II (1865-1909)
- Albert I (1909-1934)
- Leopold III (1934-1951)
- Baudouin I (1951-1993)
- Albert II (1993- )
[rediger] Konger av Portugal av huset Sachsen-Coburg og Gotha
[rediger] Tsarer av Bulgaria av huset Sachsen-Coburg og Gotha
- Ferdinand (1887-1918)
- Boris III (1918-1943)
- Simeon II (1943-1946) - senere statsminister i Bulgaria (2001-2005)
[rediger] Konger og dronninger av Storbritannia og Irland (til 1927) og Storbritannia og Nord-Irland av huset Sachsen-Coburg og Gotha
- Edward VII (1901-1910)
- George V (1910-1936
- Edward VIII ((1936)
- Georg VI (1936-1952)
- Elisabeth II (1952-)
Den britiske linjen har siden 1917 gått under navnet Windsor. Dronning Elizabeth er det siste medlemmet av dette huset på den britiske tronen, da tronarvingen tilhører hennes manns, prins Philips, slekt, nemlig huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.
