Rowland Greenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rowland Charles Wentworth Greenberg (født 28. august 1920 i Oslo, død 2. april 1994) var en norsk jazzmusiker (trompet), av mange anerkjent som den ypperste innen norsk jazz på 1940- og 50-tallet.

Etter opphold i England (1938-39) ble han sentral i Oslos swingjazz-miljø, der han ledet sitt eget «R. G. Swing Band» (1939-41) med Arvid Gram Paulsen saks, Lulle Kristoffersen piano og Pete Brown trommer. Han ledet også «R. G. Rytmeorkester» (1940-44), med besetningen Gordon Franklin tenorsaks, Arvid Gram Paulsen altsaks, Robert Normann gitar, Kjell Bjørnstad, Frank Hansen, Lyder Vengbo trombone, Fred Lange-Nielsen bass. En plateproduksjon (1942) ble forbudt utgitt av det tyske regimet, og han ble også fengslet for å på vegne av Rytmeklubbforbundet ha vist jazzfilmer (1943).

Etter opphold på Grini var han aktiv også i Sverige (med Cecil Aagaard, Thore Erling og Malte Johnson) og England (med Jimmie Woode og Sam Samson). Han turnerte også Norge med eget band (1948-50), bl.a. for å få presentert bebop for det ganske land. Greenberg tok del i «All-Star Trumpets session» (Paris Jazzfestival, 1949) med Miles Davis, Bill Coleman, Jimmy McPartland og Aime Barelli. Greenberg spilte også med Charlie Parker som innlemmet Greenberg i sitt Sveriges-turneband (1950), samt Louis Armstrong (1952), og Down Beat ga Greenberg de første listeplasseringer i denne tiden.

På 50-tallet spilte han mye i orkestre ledet av Egil Monn-Iversen, Leiv Flisnes og Terje Kjær, samt mottok den første Buddyprisen (1956). Han ledet han egne besetninger bl.a. med Mikkel Flagstad piano, Totti Bergh saksofon, Knut Young bass, Ivar Vefring piano, Bjørn Krokfoss trommer (til 1981), spilte med Ben Webster (1969) og Teddy Wilson, samt ga ut Swing is the thing (1970) og How about you (1981) med Kristian Bergheim saksofon, Elvin Sannes piano, Sture Janson bass og Per Nyhaug trommer. Han mottok Gammleng-prisen (veteranklasse, 1989). Til sist nevnes den posthume Portrait of a norwegian jazz artist (Gemini Records, 2001).