Politisk asyl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Politisk asyl er den beskyttelsen en stat kan gi forfulgte personer under sin jurisdiksjon, først og fremst på sitt territorium, men også på sine ambassader og ombord på fartøyer under nasjonens flagg.

Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flyktningekonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning, eller politisk asyl. Asylsøkere er personer som spontant ankommer et annet land uten på forhånd å være anerkjent som flyktning. Bakgrunnen for søknaden om asyl bunner oftest i politiske, etniske og/eller religiøse årsaker. Dersom søknaden innvilges i mottakerlandet, får personen asyl. Internasjonalt er det FNs flyktningekommissær som overvåker flyktningers rettigheter.

Ifølge folkeretten har en stat rett til å holde sitt område åpent for andre lands statsborgere, og denne asylretten er ubetinget med mindre utleveringsavtale foreligger. Det blir ikke sett på som en uvennlig handling mot flyktningens hjemland å gi politisk asyl. Det følger imidlertid ikke av folkeretten noen generell plikt til å gi noen politisk asyl, i betydningen varig oppholdstillatelse. Visse forpliktelser følger av Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale avtaler, men ut over dette avhenger individets praktiske rettsstilling av lovgivningen i det enkelte land.