Pidginspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et pidginspråk (tidligere kun brukt om varianter av engelsk) oppstår tilfeldig og for spesifikke formål når to ofte vidt forskjellige språk kolliderer. Pidginspråka karakteriseres av et begrensa vokabular, som kun omfatter termer som er helt nødvendige for kommunikasjon. De har en enkel eller nesten ikkeeksisterende grammatikk. Eksempler på pidginspråk er hiri motu, fanakolo og kinesisk pidginengelsk.

I kolonitida var det vanlig at pidginspråk oppsto i kontakten mellom kolonimaktenes og slavenes språk, som et lingua franca. I normale tilfeller opphører bruken av disse språka i og med at møteplassene mellom kildespråka forsvinner, som med russenorsk, som ble brukt langs norskekysten og Kola-halvøya av nordmenn på den ene sida og russere på den andre i forbindelse med pomorhandelen. Russenorsk er ett av få pidginspråk som har oppstått mellom folk på like vilkår; de fleste har oppstått i møtet mellom koloniherrer og koloniserte.

Når pidginspråk blir permanente, utvikles de også, akkurat som vanlige språk. Utviklinga kalles kreolisering og fører til at det dannes et kreolspråk, kjennetegnet ved at det blir morsmål for en folkegruppe. Eksempler på slike er tok pisin (Papua Ny-Guinea) og pitkairn (Pitcairn).

Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.