Parmaskinke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parmaskinke, eller Prosciutto di Parma, er en tørket skinke av svin fra Sentral- og Nord-Italia og fra Slovenia (Kras), hvor den kalles pršut.
Produksjonsprosessen til parmaskinken kan ta alt fra ni til atten måneder, avhengig av skinkens størrelse. Først vaskes skinken, så saltes den og lagres i to måneder. Etter saltingen vaskes skinken flere ganger for å fjerne saltet. Skinken henges så til tørk på et solrikt, luftig sted. Luften er viktig for den endelige kvaliteten på skinken. Tørketiden på hver skinke varierer etter klimaet og størrelsen på skinken. Når skinken er fullstendig tørr, henges den igjen på et luftig sted i romtemperatur i opp til atten måneder.
Vanligvis serveres parmaskinken crudo, (rå, men tørket), skåret i papirtynne skiver, rullet rundt grissini (brødpinner) eller melon.
[rediger] Beskyttet geografisk betegnelse
Under jordbrukspolitikken i EU dekkes noen veletablerte kjøttprodukter, inkludert noen lokale parmaskinketyper, av Beskyttet geografisk betegnelse (engelsk: Protected designation of origin) og andre, men mindre strenge, beskyttelsestyper basert på geografisk opprinnelse av trasisjonsrike spesialiteter.
Det er tre berømte typer av parmaskinke som eksporteres:
- Prosciutto di Parma, fra Parma i Italia
- San Daniele, fra Udine i Italia
- Colli Berico-Euganei, fra Veneto-regionen
Andre geografisk beskyttede parmaskinker har forskjeller i farge, smak og konsistens:
- Prosciutto di Carpegna (område nær Montefeltro)
- Prosciutto di Modena
- Prosciutto di Norcia
- Prosciutto Toscano
