Oscarsborg festning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
Oscarsborg festning ligger på Kaholmene i Drøbaksundet. Det har vært festning der i over 350 år, mest kjent er Oscarsborg for senkningen av den tyske krysseren «Blücher» den 9. april 1940.
Innhold |
[rediger] Tidlig historie
Drøbaksundet har gode naturlige betingelser for forsvar. I Christian IV's tid ble det bygget et blokkhus på Kaholmene som var fullført i 1643. Festningsanleggene i Drøbaksundet var imidlertid ikke i aksjon under krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600- og 1700-tallet. I 1785 ble Artilleriets skriverskole etablert på Kaholmen, i vår tid kjent som Befalsskolen for Kystartilleriet; det har under ulike navn vært utdannet befal til kystartilleriet der i over 200 år. Under Napoleonskrigene ble festningsanleggene forsterket, både på Kaholmen og på begge sider av fjorden. Den danske prins og nyvalgte norske konge, Christian Frederik inspiserte anlegget i juni 1814.
I 1845 ble det vedtatt en plan for videre utbygging, kostnaden ble anslått til 232 000 spesiedaler og første byggetrinn var ferdig 20. november 1848. I desember 1852 ble resten av kanonene satt på plass i Hovedfortet, og festningen var ferdig i 1853 med totalt 111 kanoner; «derav 73 fuldstore bombekanoner.» Hoveddelen ble bygget etter prinsipper av den franske general Marc René Montalembert. I Norden finner en tilsvarende festninger i Horten og Bomarsund på Åland. Festningen ble pga Krimkrigen mobilisert i desember 1853, 80 artillerister og et musketerkorps holdt nøytralitetsvakt.
I 1855 ble festningen besøkt av Kong Oscar I og ble oppkalt etter han. Da anleggene stod ferdig i 1856 ble Oscarsborg ansett som Nord-Europas mest moderne festning. Dette ry ble imidlertid kortvarig. Allerede i 1864 var Oscarsborg foreldet. Utviklingen på artilleriets område hadde gått raskt. Det opprinnelige anlegget på Kaholmene var beregnet til forsvar mot angrep fra sjøsiden. Oscarsborg ville derfor lett kunne omgås og bli tatt fra landsiden.
[rediger] Modernisering av festningen
I årene 1874-79 ble det bygget en «jeté» - en undervannsmur fra Kaholmene, via Småskjær til Hurumlandet, det tvang fiendtlige skip til å seile det østre løpet mellom Kaholmene og Drøbak. Muren er ca 1.500 meter lang og opptil 25 meter høy, øverst er den ca 4 meter bred. Muren består av store stenblokker som ble sprengt ut på Hurumlandet og fraktet ut med lekter.
På 1890-tallet gjennomgikk derfor Oscarsborg en ny utbygningsfase. Et nytt torpedobatteri ble ferdig i 1901. Det var dette batteriet under kommando av oberst Birger Eriksen som gav «DKM Blücher» nådestøtet 9. april 1940. Torpedobatteriet var noe unik i sin konstruksjon, da det bestod av tre utskytningshull sprengt ut under vannflaten. Torpedorørene kunne vinkles slik at utskytningsvinkelen kunne endres. Rørene kunne også senkes og heves, slik at besetningen kunne lade i et kammer over havet, og avfyringen ble gjort ved hjelp av en utskyvningsmekanisme.
Hovedbatteriet med 3 stk 28 cm. kanoner (Krupp modell 1892). Disse ble kalt «Moses», «Aron» og «Joshua», og bidro sterkt til at «Blücher» ble senket. Østre strandbatteri med sine fire originale 16,7 cm. palliserkanoner som har stått i batteriet siden 1878, Østre batteri med originaloppstilling fra 1870-tallet, Søndre batteri som er anlagt på restene av det gamle søndre batteri fra 1870-årene. I forbindelse med krisen i unionen ble festningen mobilisert den 10 september 1895 og var fullt oppsatt med 760 mann i ti dager. Festningen ble på ny mobilisert i 1905, med en krigsbemanning på 1 800 mann; fra 13. september til 11. oktober.
Under første verdenskrig var Norge nøytralt, og Oscarsborg var bemannet som en del av nøytralitetsvakten. Organisatorisk lå festningen fra 1853 under Akershus, fra 1883 egen kommandant bosatt på Oscarsborg. Inntil 1957 var kystartilleriet og festningen underlagt hæren, fra 1957 ble festningen som en del av kystartilleriet underlagt Sjøforsvaret.
[rediger] Senkningen av Blücher
I mellomkrigstiden ble festningen forsømt, på linje med resten av det norske forsvaret og på tross av stadige krav fra kommandanten, oberst Birger Eriksen, var bemanning og beredskap lav.
Den 2. april 1940 fikk festningen 450 nye rekrutter. 8. april kl 23 ble kommandanten varslet om tyske sjøstridskrefter fra Sjøforsvarets Overkommando, mens kl 2330 ble man varslet at fartøyer hadde trengt forbi Fuglehuk og at det var kamper i fjorden. Ved midnatt ble det meldt at fortene Rauøy og Bolærne var i kamp med to fremmede krigsskip, og alle fyr slukket. Kommandanten beordret ved midnatt alle Oscarsborgs kampledd besatt og klar til kamp. Det var totalt 45 befal og 293 korporaler og menige - en rekke kampledd er ikke besatt grunnet mangel på personell.
Den 9. april kl 0015 varsler Oberst Eriksen politimesteren i Drøbak, som iverksetter evakuering av byen. Kl 0100 har kommandanten en samtale med Major Færden, Bolærne. De inntrengende krigsskip må være tyske eller engelske. Klokken 02 har regjeringen møte, den er da klar over at angrepet er tysk, Oscarsborgs kommandant får ikke melding om dette. Klokken 0338 melder Filtvet at to større fartøyer passerer. Klokken 04 får kommandanten melding fra Stjernås at 3 kryssere og 2 mindre fartøy passerte 0358. Klokken 0418 meldes fra Drøbak at 5 skip, et stort i tet og fire mindre påfølgende er for inngående.
Klokken 0421 åpner festningen ild med kanonene «Moses» og «Aron» - den tredje 28 cm kanonen har man ikke folk til å bemanne. Avstanden til fartøyet anslås til 1 200 meter, og granatene på 345 kg treffer. Første skudd fra «Moses» er signalet til de andre batteriene, Kopås, Husvik og Seiersten på Drøbaksiden og Nesset på Hurumsiden. Klokken 0425 treffes «Blücher» av to torpedoer fra festningens undersjøiske batteri, kommandert av pensjonert kommandørkaptein Andreas Andersen. Klokken 0440 ankrer «Blücher» ved Askholmen og synker der 0623, de andre tyske fartøy har trukket seg tilbake sørover i fjorden.
Klokken 0745 begynner tyske fly å bombe festningen, med avbrudd pågikk den i ti timer; 42 tyske fly deltok og flere hundre bomber falt. Et tysk fly ble skutt ned og flere skadet, bombingen opphørte kl 18. Dagen etter, den 10. april klokken 09 ble festningen inntatt av tyske styrker. De tyske tap var totalt omlag 1 000 mann, på norsk side var det ingen militære tap, men to sivile kvinner i Drøbak ble drept.
Under den tyske okkupasjonen var festningen en del av forsvaret av Oslo, og fjorden var sperret med ubåtnett; disse ble åpnet ved passering av tyske konvoier. Festningen ble overtatt av hjemmefronten den 12. mai 1945.
[rediger] Dagens festning
Det militære nærværet på festningen er trappet ned, i dag er det bare Oscarsborg festningsmuseum (underlagt Forsvarsmuseet) og et kommandantskap igjen. Oscarsborg festning er et av Norges nasjonale festningsverk og åpent for publikum, i tillegg til museum og de originale forsvarsverk er det småbåthavn og en kan overnatte.
[rediger] Kuriøse detaljer
- Dikteren Hermann Wildenvey gjorde tjeneste på Oscarsborg, var en særs dårlig soldat, og stakk til sist av til København ved å ro ut i fjorden og stoppe en ferge på vei til Danmark.
- Da de nye store 28 cm kanonene skulle losses i Kristiania i 1892 falt den ene i sjøen. Den ble berget og på folkemunne ble den døpt «Moses», som betyr «den som blir tatt opp av vannet».
[rediger] Se også
- Georg Stang - Forsvarsminister, kommandant på Oscarsborg 1903–1905
- Nils Waltersen Aasen - Våpenkonstruktør, begynte sine eksperimenter på Oscarsborg
- Birger Eriksen - Kommandant på festningen 9. april 1940
[rediger] Kilder
- Evensen, Knut (1992) Oscarsborg forteller historie. Boksenteret. ISBN 82-7683-004-8
