Nils Waltersen Aasen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Waltersen Aasen (født 30. mars 1878 i Stadsbygd i Rissa, død desember 1925 i Wisconsin, USA), var en norsk våpenkonstruktør, oppfinner og underoffiser. Han betraktes som oppfinneren av den moderne håndgranaten og landminen.
Aasen ble uteksaminert fra Festingsartilleriets underoffiserskole i 1903. Han begynte sine eksperimenter med utvikling av en håndgranat mens han tjenestegjorde som sersjant på Oscarsborg festning. Arbeidet ble oppmuntret av kommandanten på Oscarsborg, tidligere forsvarsminister Georg Stang, som ivret for styrkning og modernisering av forsvaret med tanke på en mulig kommende konflikt med Sverige. Det norske forsvarsdepartementet var ikke interessert i Aasens prototype. Aasen dannet da Det Aasenske Granatkompani i Danmark som fram mot første verdenskrig produserte og eksporterte håndgranaten i stort antall over hele Europa. Foruten nye typer sprengstoff, skyttergravsmortere, flybomber og landminer utviklet han også flere oppfinnelser med sivilt anvendelsesområde, men det var våpenutvikling og -produksjon som innbragte ham store inntekter og æresbevisninger.
Like før første verdenskrig utviklet Aasen en kraftig antipersonellmine, Den automatiske soldat, ment som et avskrekkelsesvåpen. Denne oppfinnelsen vakte entusiasme blant franske militære, men kom ikke i produksjon før krigen. Under første verdenskrig fikk Aasen ansvaret for produksjon av håndgranater for den franske hæren. Han hadde 13 fabrikker og 13 000 arbeidere i virksomhet gjennom hele krigen.
I 1917 ble Aasens håndgranat også anskaffet av den norske hæren, under betingelse av at han selv sto for utlegg til rettighetene til produksjon. Som takk for innsatsen ble Aasen forfremmet til vernepliktig premierløytnant i artilleriet.
Aasens formue ble sterkt redusert på grunn av uheldige finansielle spekulasjoner og at han ikke hadde sørget for å få tatt patent på mange av sine oppfinnelser. Han døde av tuberkulose i 1925 i Wisconsin, USA mens han søkte amerikansk finansiering.
Aasen mottok mange æresbevisninger og medaljer for sine oppfinnelser. Blant annet ble han i 1915 utnevnt til æresoberst i Den franske armé og ridder av La légion d'honneur.
