Organisasjonsteori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Organisasjonsteori er læren om hvordan organisasjoner er bygget opp og hvordan de fungerer. Organisasjonsteori har utviklet seg til et selvstendig fagområde etter 1945, men har røtter tilbake til Frederick W. Taylor, Max Weber og Henri Fayol i perioden omkring første verdenskrig.

En organisasjon er sosiale systemer som er bevisst konstruert for å nå bestemte mål. Fellestrekk ved alle organisasjoner er at de skal realisere bestemte mål, men hvordan de skal nå disse målene er avhengig av hvilken oppgave de har. Faget omfatter studier av offentlige og private organisasjoners indre og ytre forhold. Herunder med vekt på analyser av struktur, kultur og prosesser.

Struktur omhandler organisasjonens oppbygning, både når det gjelder organisering av produksjonen i vid forstand, og oppbygning av ledelsessystemer, f.eks. styring, koordinering og maktforhold.

Kulturanalyser legger vekt på de uformelle normene, verdiene og tradisjonene som danner seg i organisasjonen, og som kan utgjøre grunnlaget for en «korpsånd».

Prosessundersøkelser legger vekt på å analysere organisasjonen i bevegelse, f.eks. i forbindelse med motivasjon, kommunikasjon, beslutninger og konflikter.

De tre områdene blir gjerne knyttet sammen i analyser av hva som kan hindre eller fremme produktivitet og effektivitet og andre viktige organisasjonsmål, f.eks. innovasjonsevne, kompetanseutvikling og trygging av markedsandeler.

Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.