Olav Haraldsson Geirstadalf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Haraldsson (født ca 890, død 934) var sønn av Harald Hårfagre. Han ble kronet til konge av Vingulmark av sin far, og arvet senere Vestfold etter at broren hans, Bjørn Farmann, ble drept av halvbroren deres, Eirik Blodøks. Eirik var kong Haralds favorittsønn, utpekte etterfølger og ikke populær blant sine halvbrødre.
Etter hans fars død oppnevnte Olav seg til konge av øst-Norge, og allierte seg med halvbroren Sigrød Haraldsson mot Eirik. De tre kongene møttes i kamp utenfor Tønsberg. Olav og Sigrød tapte og ble begge drept der. Olavs sønn, Trygve Olavsson, ble senere konge av Ranrike og Vingulmark.
