Bjørn Farmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bjørn Farmann (Haraldsson) (død 927) var en småkonge i Tunsberg (Tønsberg) og bror av Eirik Blodøks (Haraldsson) og sønn av Harald Hårfagre (Halvdansson). Eirik tok livet av Bjørn Farmann. Dette står beskrevet i Snorres kongesagaer.

Bjørn hadde ‘hovudbølet’ (hovedsete) sitt på kongsgården Sem i Vestfold. I sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla forteller Snorre Sturlason at kong Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og omtykt mann, og var en god høvding. Han hadde sønnen Gudrød, som ble far til Harald Grenske, som siden ble far til Olav den Hellige.

[rediger] Språkbetydning

Farmann var ordet for «handelsmann» eller «reisende/sjøfarende handelsmann» i norrøn tid. På Islandsk er farman et levende ord og i Sverige finnes ennå ordet «farmansbønder» i bruk om bønder som også er handelsmenn. Stammen av ordet er det samme som i dag brukes i utrykk som «å fare med». På engelsk finnes stammen av ordet fremdeles i utrykk som «to travel far and wide». På norsk har vi lenge benyttet hilsingen «farvel» for en som legger ut på reise i betydningen måtte din reise fare deg vel, skjønt i våre dager betyr det nok mest på gjensyn, men en moderne utgave kunne ha vært kjør trygt.

Ordet «Farmann» i navnet Bjørn Farmann er således ikke et egennavn, men hadde betydningen Bjørn «Handelsmann», altså farmannen fra Tunsberg.

Før den norske språkreformen i 1917 ble «Farmann» stavet på den klassisk danske måten som «Farmand».

I det moderne Norge er begrepet «Farmand» mest kjent ved at det har gitt navn til forretningsbladet Farmand som ble gitt ut mellom 1891-1989. Forretningsbladet ble relansert ved den nye stavemåten Farmann i 2003 ved utgiver Hans Jørgen Lysglimt. Farmann utkommer som ukentlig nyhetsbrev på e-post og nettsted til Patentstyret har endelig avklart behandlingen av varemerket.