Norsk skogkatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Norsk skogkatt | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
 |
||||||||
| Andre navn | ||||||||
|
||||||||
| Opprinnelsesland/område | ||||||||
| Norge | ||||||||
| Anerkjennelser | ||||||||
|
||||||||
| Forventet levetid | ||||||||
| 15-18 år | ||||||||
| Vekt | ||||||||
| (3-7 kg) | ||||||||
| Karakter | ||||||||
| Rolig, selvsikker | ||||||||
| Liste over katteraser |
Norsk skogkatt (NFO) er en katterase som første gang ble anerkjent av FIFé i 1977, men som har røtter som går langt tilbake i tid. Som rase ble den skapt i Norge på 1930-tallet, men den er trolig mer vanlig i Sverige.
Innhold |
[rediger] Opprinnelse og alder
Rasen har sin opprinnelse i de langhårete skaukattene som fantes Skandinavia. De har vært kjent her i flere hundre år. Det er kjent at genmutasjonen som gir lang pels oppsto i området mellom Svartehavet og Kaspihavet, så kanskje var det vikingene bragte med seg langhårede katter tilbake til Norden.
Skogkatter ble første gang vist på utstilling i 1938, samme år som den første norske rasekattklubben ble stiftet. Noe systematisk avlsarbeid ble ikke startet før i 1972, da de første kattene ble innført i et eksperimentregister og det ble startet en aksjon for å finne og registrere skogkatter over hele Norge. I 1975 ble Norsk Skogkattring stiftet, og to år senere ble norsk skogkatt anerkjent som egen rase av Fédération Internationale Féline (FIFé), herunder også Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR). Siden ble rasen anerkejnt av alle de internasjonale katteforbundene. Stamboken ble stengt i 1990.
Rasen ble eksportert til Tyskland og USA i 1979, Storbritannia i 1980 og til Frankrike i 1982.
[rediger] Utseende, anatomi og fysikk
Norsk skogkatt er en mellomstor til stor tamkatt, men hunkattene er betydelig mindre enn hannene. Hodeformen sett forfra passer i en likesidet trekant med spisser på hake og ørespisser, rett nese, hvelvet panne, ovale, lett skråstilte øyne, ører med lange hårdusker inni og helst også hårdusker på ørespissene (gaupetufser). Kroppen er muskuløs, lang, kraftig bygget, bena lange med store, runde labber, bakbena noe lengre enn forbena. Halen lang og buskete, skal nå minst til skulderbladene og helst til nakken. Pelsen todelt, med en tett underpels og vannavstøtende overpels. En katt i full pels har kinnskjegg, krage, og «nikkers» på bakbena. En slik pelsprakt krever naturlig nok et visst vedlikehold.
Kattene finnes i nærmest alle farger og mønstre, men noen få er ikke godkjent for utstilling, f.eks. maskemønster (siamesermønster) og fargene sjokolade, cinnamon, lilla og fawn. I 2004 ble to nye farger, rav og lys rav, godkjent for utstilling og avl av Norsk Skogkatt. Fargene er ikke funnet hos andre raser og ser ut til å være oppstått ved mutasjon hos en bestemt katt som finnes på stamtavla til alle kjente katter med disse fargene.
Skogkatten er kjent for å kunne klatre ned trær med hodet først, men dette er ikke helt riktig. Den klatrer nedover i spiral rundt trestammen, med hodet først, i stedet for å rygge slik de fleste andre tamkatter gjør.
[rediger] Lynne og væremåte
Norsk skogkatt knytter seg nært opp til mennesker, men kan utvikle seg litt sent i forhold til andre rasekatter. Den regnes som intelligent, vennlig, tålmodig og rolig, og egner seg godt for barnefamilier. Kan den ikke være utendørs, bør den ha litt ekstra plass til den løpetrening, og helst et klatretre. Den er kjent for å kunne akseptere andre katter og hunder.
[rediger] Annet
Rasen tilhører de mest populære (2004) katterasene i Norge og Sverige, og har økende popularitet i Europa og USA.
- Litteratur: «Norsk Skogkatt; Utstillingskatt og venn i huset» av Paul Sveinall, utgitt på Chr. Schibsteds Forlag A/S, Oslo 1996.
