Nepal Mazdoor Kizan Party

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nepal Mazdoor Kizan Party (vanlig forkortelse NMKP, Nemakipa, også kjent som Nepal Workers' and Peasants' Party (NWPP) - Nepals Arbeider- og Bondeparti) er et mindre kommunistparti i Nepal som er med i Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.

NMKP har fra slutten av 1970-tallet dominert det lokale styret i Bhaktapur, Nepals 4. største by (til og med folketellinga i 2001 den nest største). Partiet har fått ros av internasjonale eksperter for å ta seg spesielt godt av byens mange historiske minnesmerker fra middelalderen og hindre den kaotiske og ødeleggende utbygginga som bl.a. preger Kathmandu.

Partileder og partiets dominerende personlighet har hele tida vært Narayan Man Bijukche, alias kamerat Rohit. Rohit hadde fulgt med Nepals Kommunistiske Partis opprinnelige stifter Pushpa Lal Shresta da han grunnla sitt eget kommunistparti i 1968 (vanligvis kalt NKP (Pushpa Lal)), men kom i motsetning til Pushpa Lal da han støtta Indias intervensjon i Øst-Pakistan - det som snart etter blei Bangladesh i 1971. Som offisielt stiftelsesår for Rohits eget parti NMKP reknes 1976.

På 1960- og 1970-tallet blei det opprinnelige NKP (stifta i 1949) splitta opp i mange forskjellige grupper. De fleste og viktigste var mer eller mindre pro-kinesiske.

På denne tida var alle politiske partier formelt sett forbudt. Det offisielle politiske systemet kalte seg Panchayat-demokratiet, men var egentlig ei form for absolutistisk monarkistisk styre med et visst rom for såkalte partiløse valg.

NMKP, som opprinnelig kalte seg Nepals Arbeider- og Bondeforbund, var et pro-maoistisk parti som i motsetning til de fleste andre venstrepartier valgte å arbeide innafor dette systemet.

I Bhaktapur distrikt i Kathmandu-dalen dreiv partiet et effektivt juridisk støttearbeid for rettighetene til flertallsbefolkninga, som var bønder som tilhørte newar-nasjonaliteten og maharjan-kasten.

På dette grunnlaget fikk NMKP et solid lokalt feste og klarte å ta over den lokale administrasjonen. Ved det formelt partiløse parlamentsvalget i mai 1981, der tre venstrekandidater blei valgt, var en av dem fra NMKP i Bhaktapur. Partiet beholdt mandatet ved det neste partiløse parlamentsvalget i 1986.

I 1986 blei flere ledere av NMKP, bl.a. kamerat Rohit og borgermesteren i byen Bhaktapur, fengsla etter at en folkemasse lynsja et tidligere partimedlem som var anklaga for korrupsjon. (Ingen av dem var tilstede da det skjedde). De satt inne til politiske partier blei legalisert etter demokratirevolusjonen i 1990 (Jana Andolan).

I Jana Andolan var NMKP med i Den Forente Venstrefronten (United Left Front - ULF) som var den største og mest moderate av de to alliansene av kommunisptartier som oppsto på denne tida.

Men på høsten 1990 brøyt NMKP med ULF, og deltok ikke da de viktigste ULF-partiene i januar 1991 danna det store, moderate kommunistpartiet som er vanlig kjent som UML.

I en kort periode på våren 1991 skal NMKP ha vært med i den mer radikale valgfronten Samyukta Janamorcha Nepal danna av NKP (Ekda Kendra) (partiet som i 1984 blei utgangspunktet for NKP (Maobadi)), men NMKP brøyt ut etter kort tid og stilte egne kandidater ved parlamentsvalget samme år.

I 1991 fikk NMKP valgt 2 representanter (i Bhaktapur og Jumla).

Ved valget i 1995 gikk det fram til 4 mandater (et ekstra mandat i Bhaktapur og et i Dailekh), mens det i valget i 1999 blei redusert til bare 1 mandat fra Bhaktapur (kamerat Rohit).

Partiet sto sammen med andre mindre kommunistpartier om å gå mot unntakslovene og opptrappinga av borgerkrigen mot maoistene.

Da kong Gyanendra etter 2001 stadig åpnere gikk inn for gjeninnføring av et monarkistisk diktatur, slutta NMKP seg sammen med de fleste andre parlamentariske partiene i kampen for å forsvare det parlamentariske demokratiet.

Etter kongens statskupp 1. februar 2005 har partiet vært meget aktivt Sjupartialliansen for demokrati i Nepal.

Da Sjupartialliansens største partier forhandla fram 12-punktsavtalen med Nepals Kommunistiske Parti (maoistisk) høsten 2005, kritiserte Rohit at avtalen åpna for ei rolle for FN eller andre utenlandske meklere. Han advarte mot at det kan skade Nepals nasjonale sjølstendighet.

Foran Gyanendras lokalvalg 8 februar 2006 hadde Nepal Mazdoor Kizan Party en stor protestdemonstrasjon som gikk fra Bhaktapur til Kathmandu den 10. januar 2006. Det er anslått at over 20 000 deltok. (NMKP, som i Nepal betraktes som et moderat, parlamentarisk parti, bar bilder av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao i toget.)

Etter at demokratiopprøret seira i april 2006 fikk NMKP tilbud om å være med i Sjupartialliansens nye regjering, men takka nei.

NMKP leder ei rekke såkalte masseorganisasjoner. Her er de viktigste: