Munkholmen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Munkholmen (norrønt Hólmr, Niðarhólmr) er en liten øy (13 dekar) som ligger ca. 2 km utenfor Trondheim sentrum i Trondheimsfjorden. I sommersesongen er øya nå et populært utfartssted, med muligheter for bading og soling. Det går båt fra Trondheim (Ravnkloa). Munkholmen har imidlertid en rik historie og er fredet.
Man hører om Munkholmen i Snorre, der den heter Nidarholm og ble brukt som rettersted. Fram til reformasjonen var Nidarholm kloster på øya. På 1600-tallet ble navnet Munkholmen tatt i bruk, og Munckholm festning ble anlagt. Deler av festningen er i dag en severdighet. Festningen ble brukt som statsfengsel, og den mest kjente fangen som satt der, var Peder Schumacher Griffenfeld. Under andre verdenskrig bygde tyskerne faste luftvernstillinger på Munkholmen.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Rettersted før 1100
Før 1100-tallet skal øya som i dag kalles Munkholmen ha blitt brukt til rettersted. Det fortelles at Olav Tryggvason lot hodene til Håkon Jarl og trellen Kark bli satt på nidstang her i år 995.
[rediger] Kloster mellom 1100 og 1537
Nidarholm kloster. I følge islandske kilder ble benediktinerklosteret Nidarholm grunnlagt på øya av Magnus Berrføtts lendmann Sigurd Ullstreng omkring år 1100. Munkeklosteret tilhørte Cluniacenserordenen og var viet St. Benedikt og St. Laurentius. Andre kilder hevder at det ble opprettet et kloster på Munkholmen allerede i 1028 av Knud den store.
Munkeklosteret ble etterhvert ganske mektig, det eide større jordområder på fastlandet, drev mølle på Ila og eget rederi og handel med England. Magnus Blinde ble viet til munk her; han var i klosteret mellom 1135 og 1137. Gjennom middelalderen brant klosteret tre ganger, i 1210, 1317 og siste gang i 1531, rett før reformasjonen i 1537. Nidarholm kloster var den siste katolske skanse i Norge, men erkebiskop Olav Engelbrektssons folk som var på øya overga seg til slutt.
Klosteret forfalt etter reformasjonen, øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på Kongsgården i Trondheim fram til den ble befestet på 1600-tallet. På denne tiden forsvant de siste restene av klosteret, og øya fikk navnet Munkholmen.
[rediger] Festning mellom 1660 og 1825
Munckholm festning. Under Karl Gustav-krigene (to kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660) ble Trondheim okkupert av svenskene, som befestet øya med et provisorisk kanonbatteri. I 1660 vant Danmark-Norge tilbake Trøndelag, og arbeidet med et permanent festningsanlegg ble påbegynt.
- 1660–1661: En enkel forsvarsmur med forsvarsverker i treverk og den første kommandantboligen ble bygget. Festningen ble utstyrt med 18 kanoner.
- 1680-årene: De gamle yttermurene ble revet og erstattet av mer solide murer. Fremstikkende bastioner, som senere skulle danne et stjerneformet festningsanlegg, ble bygget under ledelse av bl.a. Johan Caspar von Cicignon. Munkholmen skulle nå også fungere som statsfengsel, derfor ble det innredet oppholdsrom i tårnet. Det ble også bygget ny kommandantbolig i mur. Festningen ble nå utstyrt med 35 kanoner.
- 1690–1707: 26. august 1690 ble Munckholm festning innviet. I 1695 ble dagens kommandantbolig bygget. De neste årene ble ytterverkene bygget ferdig til en «stjernefestning» med spisse bastioner. Festningen dekket nå mesteparten av øya.
[rediger] Statsfengsel mellom 1680 og 1850
Munkholmen var statsfengsel mellom 1680 og 1850. Det var mest politiske forbrytere som satt her. Den mest kjente av fangene var den danske statsmannen Peder Schumacher Griffenfeld (1635-1699), som var statsfange her mellom 1680 og 1698. I følge historien skal Griffenfeldt ha laget en ring rundt et steinbord ved å slepe fingeren sin langs bordet når han gikk rundt det i løpet av oppholdet. I senere tid har det blitt avslørt at bordet ble laget av en overivrig vaktmester som ønsket mer blest og flere besøkende på holmen.
[rediger] Sjøfort mellom 1825 og 1893
Munkholmen sjøfort. Napoleonskrigene med ny krigsstrategi og –teknikk viste at stjerneformede bastionsfestninger ikke var effektive nok, nye festninger fikk en polygonal form. Sjøfortet på Munkholmen var i 1850 ferdig ombygd til den form den har i dag. Den fikk opptil 8–10 meter tykke murer, men ringmuren ble sterkt redusert. I sentraltårnet ble det bygd et kuppelhvelvet kruttkammer, og fangecellene ble fjernet. Sjøfortet hadde 60 kanoner og plass til 500 mann.
Munkholmen har vært en av Nordens sterkeste festninger, men i 1893 ble den nedlagt. I løpet av tiden festningen eksisterte var den så å si aldri i kamp.
[rediger] Tysk forsvarsanlegg under 2. verdenskrig
Batterie Munkholmen. Under den tyske okkupasjonen (1940–1945) ble Munkholmen brukt som forsvarsanlegg bl.a. for ubåtbasen Dora. Tyskerne bygde om deler av festningen og hadde overvåkningsanlegg og seks luftskytsstillinger på øya. Rester av anlegget med betongfundamenter er bevart.
[rediger] Utfartssted
Munkholmen friluftsområde. Siden nedleggelsen av festningen har Munkholmen spilt en større og større rolle som utfartssted, både for Trondheims befolkning og tilreisende. I dag går det passasjerbåt mellom Ravnkloa og Munkholmen hver time i sommerhalvåret. Inne på festningsområdet er det god plass til soling, pikniker og rekreasjon. Det fins restaurant og håndverksutsalg. Utenfor murene er en av Trondheims mest populære badeplasser.
[rediger] Museum
Det er omvisning i festningsbygget med guiding på flere språk flere ganger om dagen. Det er få synlige rester etter retterstedet og klosteret. En bauta som er reist innenfor murene kan muligens antyde plasseringen av retterstedet. Av klosteret har arkeologiske undersøkelser påvist rester ca. ½ meter under grunnen. Av den stjerneformede festningen fins det rester av murene i det nåværende Lavetthuset, og det er bevart en kasematt/kjeller fra de gamle vollene, men dette er ikke tilgjengelig for publikum. Tårnet er senere ombygget, og ringmuren har fått tak. Det vi ser i dag er sjøfortets polygonale form fra midten av 1800-tallet. Ved omvisning får publikum vite om Munkholmens historie, mens de får se det fuktige fangehullet, kruttkammeret med sin ekstreme akustikk, det som er igjen av Griffenfeldts fengselscelle og toppetasjene i tårnet med rester fra den tyske okkupasjonen. Det finnes også betongfundamenter fra tyskernes kanonstillinger.
[rediger] Kilder
- Munkholmens Venner
- Store norske leksikon
- notater fra omvisning
