Morsealfabetet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Morsealfabetet ble utviklet av amerikanske Samuel Morse, som også oppfant den elektriske telegrafen. Alfabetet hans var i bruk i USA og store deler av den engelsktalende verden fram til slutten av det 19. århundre. I den tiden vokste det fram mange morsealfabeter, alle litt forskjellige. I grove trekk var det slik at hvert land hadde sitt morsealfabet. Det vi i dag kaller for morsealfabetet, stammer fra arbeidet til en komité utgått fra statstelegrafene i Tyskland og Østerrike i 1852, basert på deres respektive morsealfabeter. Alfabetet ble videreutviklet av den Internasjonale Telegrafkongressen i Paris i 1865, og har vært stort sett uforandret siden.

Signalene kan for eksempel være radiosignaler, lydsignaler, eller lysglimt. Hvert tegn består av en serie med lange eller korte signaler der de lange (strekene) er tre ganger så langa som de korte (punktene). Distansen mellom hvert signal skal ideelt sett være lik et punkt. Avstanden mellom hver karakter er lik tre punkter og avstanden mellom hver ordgruppe er lik sju punkter.

Telegrafi har i Norge vært brukt mellom skip og kystradiostasjoner siden 1908, og var i bruk ved Vardø radio til og med 31. desember 2002.

Sjøforsvaret sluttet å utdanne telegrafister i 2000, da det siste marinetelegrafistkurset ble avholdt. Men de bruker fremdeles morse ved å blinke med aldis lamper mellom fartøyene. Dette brukes dersom det er beordret f.eks. radiotaushet. Menige blir utdannet til dette, dersom de velger et kurs som heter SRMA etter de er ferdig på rekruttskolen Madla. De må da bestå speed 6 (30 karakterer i minuttet) etter endt kurs.

Morsealfabetet er felles for alle språk med latinske alfabet når det gjelder bokstavene A-Z og tallene 0-9; på norsk har vi i tillegg Æ, Ø og Å.

[rediger] Eksterne lenker

• Om morse på Speider.org
• Superaldis, et gratis program som simulerer en Aldis lampe eller heliograf
• UltraMorse, et gratis program for å lære morse