Meiji-gjenoppbyggingen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meiji-gjenoppbyggingen, engelsk Meiji Restoration, også kjent som Meiji-revolusjonen eller -fornyelsen var en rekke hendelser som ledet til en endring i Japans politiske og sosiale strukturer. Tidsperioden for Meji-gjenoppbyggingen var fra 1866 til 1869, fire år som dekket den siste delen av «Edo-perioden» (ofte kalt det «fremskredne Tokugawa shogunatet») og begynnelsen av «Meijiperioden». «Meiji-gjenoppbyggingen» var en direkte reaksjon på åpningen av Japan overfor verden ved ankomsten av de Sorte skipene til kommandør Matthew Perry.
I 1866 dannet Saigo Takamori, lederen av provinsen Satsuma og Kido Takayoshi «Satcho alliansen»; det markerte starten på Meiji-gjenoppbyggingen. De to lederne støttet den japanske keiseren og ble ført sammen av Sakamoto Ryoma for å utfordre det herskende Tokugawa Shogunatet (bakufu) og føre makten tilbake til keiseren.
Tokugawa Shogunatet ble offisielt avsluttet den 9. november 1867 da den 15. Tokugawa Shogun Tokugawa Yoshinobu stilte seg til keiserens disposisjon, og tok avskjed ti dager etter. I praksis var dette gjeninnføring av keiserdømmet, selv om Yoshinobu beholdt omfattende makt.
Rett etter, i januar 1868, brøt «Boshinkrigen» ut (krigen i dragens år) med slaget ved Toba Fushimi hvor en hærstyrke ledet av styrker fra Choshu og Satsuma provinsene slo den forhenværende shogunens hær og tvang keiseren til å ta all makt fra Yoshinobu. Noen shogunatstyrker flyktet til Hokkaido hvor de forsøkte å etablere utbryterrepublikken Ezo. Dette ble stoppet i mai 1869 med beleiringen av Hakodate på Hokkaido. Nederlaget for styrkene til den forhenværende shogunen markerte slutten på Meiji-gjenoppbyggingen; all motstand mot keiseren og hans styre ble avsluttet.
Lederne for Meiji-gjenoppbyggingen, som denne revolusjonen ble kjent som, handlet i keiserens navn. I realiteten ble den politiske makten flyttet fra Tokugawa shogunen til et oligarki bestående av de selv, stort sett fra Satsumaprovinsen og Choshuprovinsen. Grunnen til det var fordi deres ideer om styresett var det gammelmodige hvor keiseren utfører sine plikter, mens hans ministre styrer nasjonen i hans navn.
