Max Liebermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Max Liebermann i 1904

Max Liebermann (født 20. juli 1847 i Berlin, død 8. februar 1935 i Berlin) var en tysk maler. Han levet og arbeidet i Berlin.

Innhold

1 Liv
2 Verk
- 2.1 Utvalgte verker
3 Eksterne lenker

[rediger] Liv

Max Liebermann ble født i 1847 som sønn av den velhavende jødiske industrimannen Louis Liebermann og fru Philippe (født Haller). I 1859 flyttet familien til et hus ved Pariser Platz i Berlin. Max Liebermann fikk allerede undervisning i malekunst av Eduard Holbein og Carl Steffeck i skoletiden. Etter Abitur (artium) studerte han ved det filosofiske fakultet ved Humboldt-universitetet, og som 21-åring påbegynte han i 1868 et kunststudium ved Weimar-akademiet, men historiemaleriet som der ble undervist i appellerte ikke til ham. Først i realisme og naturalisme, inspirert av Mihály Munkácsy, fant Liebermann sin lidenskap. 1873 reiste han til Paris og senere kunstnerkolonien Barbizon, for å komme i kontakt med kunstnere som Munkácsy, Troyon, Daubigny, Corot, Millet og Edouard Manet, selv om de fleste forsøkene på dette mislyktes.

Fra denne tiden samlet Liebermann bilder av franske impresjonister. Hans venn Alfred Lichtwark, direktøren for Hamburger Kunsthalle, overbeviste ham om å bygge opp en slik samling.

Mellom 1874 og 1914 var han regelmessig i Holland om sommeren, bl.a. i Laren (Nordholland), Scheveningen og Noordwijk, og malte en rekke bilder med det enkle landlivet som motiv.

I 1878 reiste han til München, og malte der bildet Der zwölfjährige Jesus im Tempel, som vakte stor debatt og førte til sterke angrep på ham og til slutt en to dager lang debatt i den bayerske landdagen.

Tilbake i Berlin giftet han seg 1884 med Martha Marckwald, og et år senere ble deres eneste barn født. Etter morens død flyttet Liebermann med sin familie inn i barndomshjemmet på Pariser Platz. To år senere døde også faren, og Max Liebermann arvet paleet og en millionformue. De endrede økonomiske livsbetingelsene kan ha medvirket til at han endret sin malerstil. Han vendte seg bort fra naturalisme, og vendte seg heller til impresjonismen, og malte flere portretter.

Selv om Liebermann siden 1897 var professor ved det kongelige akademiet og jurymedlem for akademiutstillingene, grunnla han 1899 sammen med Walter Leistikow Berliner Secession som motpol mot den «umoderne» akademivirksomheten. Under hans ledelse som president oppnådde Berliner Secession et fremragende omdømme og ble en av de viktigste tyske kulturinstitusjoner.

Fra 1910 arbeidet Liebermann med motiver fra haven til sitt landhus ved Wannsee. Av hans senere verker er de fleste motiver herfra. 1920 ble han president for det preussiske kunstnerakademiet, fra 1932 ærespresident.

Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse trakk han seg i 1933 som ærespresident. Etter å ha sett nasjonsosialistenes fakkeltog etter maktovertagelsen fra sin bolig like ved Brandenburger Tor, skal Liebermann ha sagt: Man kann gar nicht so viel fressen wie man kotzen möchte.

I 1935 døde Max Liebermann etter lengre tids sykdom 88 år gammel i Berlin. Han ble begravet på den jødiske gravlunden i Prenzlauer Berg. Av de ca. 80 personene som var tilstede ved begravelsen hørte Ferdinand Sauerbruch, Hans Purrmann og Käthe Kollwitz.

[rediger] Verk

I sine tidlige år malte Liebermann scener fra landlivet, og fra sitt eget liv og arbeide. Senere ble han sammen med Lovis Corinth og Max Slevogt en av de tre fremste representantene for den såkalte tyske impresjonisme.

Motiver fra hans malerier var nå scener fra borgerskapet. I Berlin ble han en anerkjent og etterspurt portrettmaler. I hans sene periode malte han ca. 200 bilder med motiver fra landhuset ved Wannsee.