Markedsverditeorien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I følge markedsverditeorien har varer og tjenester ikke noen verdi i seg selv, men får sin verdi fastsatt gjennom personers (markedets) ønske om å erverve dem. Dette nedfeller seg i betalingsvillinghet. Prisen på varen eller tjenesten blir da et resultat av sammenfall mellom tilbud og etterspørsel etter den.

Ettersom alle mennesker har forskjellig prioriteringer for hva de ønsker seg, er det i følge markedsverditeorien ikke noen "objektiv" eller "riktig" verdi av en vare eller tjeneste.

Teorien ble formalisert av den østerrikske samfunnsøkonomen Carl Menger på slutten av 1800-tallet.

[rediger] Politiske implikasjoner

I følge arbeidsverditeorien var det vanskelig å forklare store lønnsforskjeller som noe annet enn et utslag av urettferdighet. Dette fører til at resonnement som bygger på arbeidsverditeorien er hyppig forekommende i lønnsoppgjør og politisk debatt. I følge markedsverditeorien derimot, er det ikke noe problem å forklare at f.eks. en tekstilarbeider tjener noen få kroner timen, mens en fotballspiller kan tjene millioner. Sistnevnte leverer en tjeneste som det er stor betalingsvillighet for og få tilbydere av, mens førstnevnte leverer en tjeneste med lav betalingsvillighet til og som mange andre er villige til å utføre.

Tilhengere av arbeidsverditeorien befinner seg oftest på venstresiden på politikkens høyre-venstre akse. Mens tilhengerene av markedsverditeorien befinner på høyresiden og er økonomiske liberalister.

[rediger] Litteratur

Sejersted, Francis Historisk introduksjon til økonomien Drøfter samviket mellom sosialøkonomisk teori, økonomisk styring og økonomiens utvikling ISBN 82-02-02895-7
Robinson, Joan Økonomisk filosofi drøfter paradigmene arbeidsverditeorien, markedsverditeorien og Keynesiansimen i idéhistorisk perspektiv. ISBN 87-7230-709-9

Arbeidsverditeorien