Malcolm II av Skottland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Malcolm II (Máel Coluim mac Cináeda) (født ca. 954, død 25. november 1034) var konge av Skottland fra 1005 til sin død. Han var sønn av Kenneth II, og fetter av sin forgjenger Kenneth III, som han drepte i slaget ved Monzievaird i 1005. Malcolm II var den siste konge av huset Alpin.

Han forsøkte å la seg utrope til konge allerede ti år før Kenneth IIIs død, men det var først i 1005 at han virkelig kom til makten. Det ser dog ut til at han aldri fikk full kontroll over Skottland. Han møtte motstand blant annet fra ledere i Moray, som Findláech mac Ruadrí (død 1020, antagelig Macbeths far) og Máel Coluim mac Máel Brigte (død 1029), som begge ble kalt konge av Alba (Skottland) i de irske annaler. Ingen av dem er i moderne tekster anerkjent som konger av Skottland, men de må ha hatt kontroll over enkelte områder.

I 1006 ble Malcolm slått av northumbriske styrker ved Durham. Angelsakserne viet så sin oppmerksomhet mot danene, og Malcolm benyttet anledningen til å marsjerer sørover. I 1018 beseiret han, sammen med Owen den skallede av Strathclyde, angelsakserne i slaget ved Carham, og tok dermed tilbake kontrollen over Lothian.

Hans datter Bethóc giftet seg med Sigurd den staute, jarl av Orknøyene, noe som økte Malcolms innflytelse nordover. Han klarte også å ta områder ved elven Tweed og i Strathclyde.

Da Owen den skallede døde uten arvinger tok Malcolm Strathclyde og satte inn sitt barnebarn, Duncan som konge der. Dette skapte splittelser, som førte til at Malcolm ble myrdet i Glamis 25. november 1034. Han ble gravlagt på Iona.

Malcolm hadde ingen sønner, og dattersønnen Duncan, som var sønn av Malcolms eldste datter Bethóc fra et senere ekteskap, arvet derfor tronen. På dette tidspunkt begynte fikk Skottland en ny tronfølgeordning, slik at tronen gikk til eldste sønn, mens det tidligere var slik at kongen selv valgte hvem som skulle bli hans etterfølger.