Magnus I
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magnus I den gode Konge av Norge og Danmark |
|
Navn: | Magnus Olavsson |
Regjerte: | 1035 - 1047 |
Født: | 1024 |
Død: | 1047 |
Foreldre: | Olav den hellige og Astrid Olavsdatter |
Ektefelle(r): | |
Barn: | Ragnhild Magnusdatter |
Magnus den gode eller Magnus I Olavsson (født 1024 død 1047) var konge av Norge 1035-1047.
Magnus var sønn av kong Olav den hellige. Han var den første norske kongen med navnet Magnus. Historien bak dette kan være oppdiktet, men ifølge Snorre Sturlason ble han født om natten mens kongen sov. Siden de ikke torte å vekke kongen selv om de fryktet at gutten ville dø før morgenen, avgjorde Sigvat Skald at han skulle hete Magnus etter Karla-Magnus, dvs. Karl den store. Magnus er altså latin for den store.
Magnus ble hentet til Norge av Kalv Arneson som hadde kjempet mot Olav den hellige i slaget på Stiklestad. På grunn av misnøye med det danske styret ble han raskt tatt til konge. I løpet av noen år hadde han hevnet seg på de stormennene som hadde kjempet mot hans far, blant andre Kalv Arneson og Einar Tambarskjelve. Disse forfølgelsene og det at de såkalte Alfiva-lovene fortsatt var gyldige gjorde så stemningen i landet skiftet mot den unge kongen. Magnus' rådgivere så at uroen bredte seg og advarte kongen.
Sigvat skald kvad til kongen:
Hvem egger deg, stridsdjerve herre,
til å svike de gitte løfter
og prøve det tynne stålet?
Støe skal kongsord være.
Seiersæl høvding det høver
å holde det han har lovet.
Det sømmer seg ikke for deg
det ord du har gitt, å bryte.
Hvem egger deg, gjæve herre,
til å hogge ned bøndenes buskap?
Overmot er det å gjøre
slik gjerning i eget rike.
Slike råd har ingen
før gitt den unge kongen.
Av ran dine menn er leie,
folket i landet er harmfullt.
Du som sjøl tukter tjuver,
du bør ta deg i vare
ved ryktet som går blant mengden.
Med måte skal hender avhogges.
Venn er den som varsler.
Villig følg nå, konge,
det råd som her ble gitt deg,
hør hva bønder krever!
Jeg tror vi er ille ute
når også gråhårsmannen
våpen vender mot kongen.
Verg deg mot slik i tide.
Vondt det varsler når tingmenn
trykker hodene sammen
og stikker nesa i kappa:
Tie gjør alle tegner.
Èn ting nevner de alle:
den odel som frimenn eier,
gir du deg sjøl, min konge!
Det gjærer blant gjæve bønder.
Mannen, som felles ved brå-dom,
må fedrearven til kongen
eller hans grever gi fra seg,
slik framferd for ran han rekner.
Magnus valgte å høre på Sigvats råd og endret politikken sin. Dette førte til at bøndene kalte ham den gode.
I 1046 kom Harald Sigurdsson, kjent som Harald Hardråde, Olav den helliges halvbror, tilbake fra tjeneste hos keiseren i Bysants med store rikdommer. De ble enige om å dele disse rikdommene og kongemakta. Året etter døde Magnus.
Forgjenger: Svein Knutsson |
Konge av Norge (med Harald Hardråde (1046-1047)) |
Etterfølger: Harald III Hardråde |
Forgjenger: Hardeknut |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Svein II |